En positiv reprise

Det er ingen overdrivelse å påstå at du på en måte har hørt denne Neil Young-skiva før.

Det begynner å bli mange år siden mester Young ga ut et bra album. Det forrige killeralbumet kom i 1994 og het «Sleeps With Angles». I mellomtida fikk vi middelmådighetene «Mirror Ball», «Dead Man», «Broken Arrow» og konsertplata «Year of the Horse».

Akustisk

Det må stilles store krav til en av rockens største ikoner. Derfor er det godt å se at Young'ern har ristet av seg søvnen og utviser streng selvjustis.

Etter over 30 aktive år med 35- 40 plater bak seg, er det ikke rart at det blir gjentakelser - hyggelige gjentakelser.

Young spiller på et stort register, alt fra piggtrådraspende gitarhyl til vare, akustiske stemninger. På «Silver & Gold» har han lagt fra seg strømgitaren og konsentrerer seg om kassegitaren, piano og forsiktige rytmer.

Nostalgisk

Plata er ikke ulik den rolige «Harvest Moon» fra 1992.

Her er det typisk lavmælte youngske folk/rock-uttrykket til stede, men innslag av country og nostalgiske avstikkere som går helt tilbake til tida før solodebuten i 1969.

I låta «Fake It» synger han om et gammelt rockband han spilte i: Buffalo Springfield. «Vi var unge og ville,» synger han. Selv om han tillater seg å mimre, er ikke Young blitt gammel til sinns. Det låter friskt og appetittvekkende, dette.