En postmoderne valgkamp

Med unntak av innvandring har de tradisjonelle sakene dominert valgkampen. Men partiene når velgerne på stadig flere måter.

«PRESIDENTIALISERING: «Ser vi på mediedekningen samlet sett står Stoltenberg og Solberg for over halvparten av all partilederdekning», skriver kronikkforfatteren. Foto: EPA/HEIKO JUNGE
«PRESIDENTIALISERING: «Ser vi på mediedekningen samlet sett står Stoltenberg og Solberg for over halvparten av all partilederdekning», skriver kronikkforfatteren. Foto: EPA/HEIKO JUNGEVis mer
Debattinnlegg

Å oppsummere årets valgkamp allerede på valgdagen er en risikoøvelse. Særpreget trer ofte klarere fram når inntrykkene har fått synke inn og de systematiske analysene er gjennomført. La meg likevel forsøke. Det kan se ut som årets valgkamp har flere postmoderne trekk enn tidligere: partier som er relativt enige om målet, selv om de foreslår ulike løsninger; økt fokus på noen få enkeltpersoner; en mer fragmentert offentlig debatt; medier som selvstendige politiske aktører; og økt bruk av direkte kommunikasjon med velgerne gjennom sosiale medier.

Valgkampen i det rike velferdslandet Norge ble ingen overraskelse denne gangen heller. Ser vi på velgernes dagsorden, ifølge NRKs valgundersøkelse, ser den slik ut: skole, eldreomsorg, helse, økonomisk politikk, klima, samferdsel og innvandring. Som forventet har da også organiseringen av helsevesenet og kvaliteten på eldreomsorg vært et tilbakevendende tema i TV-debatter, i tillegg til at 2001-valgkampens store temaer skole og skatt(elette) har fått mye oppmerksomhet. Dessuten kan det være verdt å nevne samferdsel og miljø, selv om mange mener at miljø- og klimautfordringene er blitt debattert urovekkende lite gitt klimaendringenes alvorlighetsgrad. Dette temaet har uansett fått en viss oppmerksomhet, delvis på grunn av Miljøpartiet de grønne som for første gang ser ut til å komme inn på Stortinget.

Av temaer som noe overraskende har vært mindre synlige, er det nærliggende å peke på innvandringspolitikken. Som så mange ganger før har Frp forsøkt å løfte temaet, denne gangen uten å lykkes. Heller ikke utenrikspolitikk eller nylig norsk krigsdeltakelse har fått noen plass i denne valgkampen. Mye skyldes nok åtte år med SV i regjering. Noen vil sikkert også mene at valgkampen har vært i overkant navlebeskuende all den tid det fortsatt er økonomisk krise i mange europeiske land.

Alle temaene som har blitt diskutert preges naturligvis av politisk uenighet - ikke bare mellom, men også innad i de to blokkene. Særlig har det handlet om innslaget av private aktører innenfor helsevesenet, eldreomsorgen, skolen og veiutbygging, samt nivået og innretning på formuesskatt og inntektsskatt. Det har også vært en interessant debatt om fedrekvoten (pappaperm) som Høyre ønsker å fjerne til store protester fra både fagfolk og den rødgrønne regjeringen. Både i denne og i debatten om skolemat framstår Høyre med klare konservative trekk. Til tross for disse forskjellene, er det nok mange som opplever at det er liten forskjell mellom de store partiene - særlig mellom Ap og Høyre. Når for eksempel Jens Stoltenberg svarer at han ønsker mer bruk av private aktører i NRKs avsluttende partilederdebatt og verken Høyre eller Frp har sagt de skal røre sykelønnsordningen, viskes politiske forskjeller ut.

I tillegg til de tradisjonelle sakene har denne valgkampen - i større grad enn tidligere (kanskje med unntak av Gro/Kåre-duellene på 80-tallet) - vært preget av en form for presidensialisering. TV2 har hatt tre lange «statsministerdueller», mens NRK har integrerte dueller mellom Solberg og Stoltenberg i sine partilederdebatter og valgsendinger. Ser vi på mediedekningen samlet sett (dvs. nettaviser, riks-, region- og flere hundre lokalaviser, magasiner, tidsskrifter, TV2, NRK og P4) står Stoltenberg og Solberg for over halvparten (52,4 prosent) av all partilederdekning. VG har laget store oppslag hvor de følger «Jens» og «Erna» i 24 timer, og på vg.no kan man lese «hva de to statsministerkandidatene mener» om ulike saker. Det er muligens noe unorsk over dette statsministerfokuset all den tid personer og personfaktorer tradisjonelt betyr lite for stemmegivning i norsk politikk.

Denne valgkampen understreker også medienes forvandling fra en mer nøytral kanal og arena til en selvstendig aktør og regissør. De to kanskje mest illustrerende eksemplene er NRKs oppslag om formuesskatt rett før den første partilederdebatten i Arendal og TV2s undersøkelse av tilstanden i norsk eldreomsorg. NRK har dessuten også forsøkt å sette beredskap og sikkerhet på dagsorden gjennom en egen meningsmåling blant medlemmer i Politiets Fellesforbund. Mens Høyre kom dårlig ut av den første saken, var det Ap som ble rammet av de to andre. I alle tre tilfellene ble imidlertid undersøkelsenes funn redusert til en debatt om metodebruk, selv om det bare er TV2 eldreomsorgsundersøkelse som neppe hadde bestått et metodekurs på Blindern. For å unngå at dette gjentar seg, blir det enda viktigere at mediene klargjør alle premissene for sine undersøkelser og i større grad forankrer undersøkelsene blant faglige eksperter.

Medienes rolle som aktør ble også tydelig under den tradisjonsrike avsluttende partilederdebatten på NRK. I større grad enn tidligere var også denne debatten underlagt en egen mediedramaturgi med delvis deltakelse fra små protestpartier (Rødt og De grønne) og med to spissede dueller underveis i sendingen. Utviklingstrenden mot større medieregi er imidlertid ikke entydig. I TV2s «statsministerdueller» har for eksempel programlederen inntatt en mer tilbaketrukken rolle og NRK.no har overført lange ideologiske foredrag fra partilederne.

Samtidig som fjernsynsmediene har blitt en selvstendig aktør, kan årets valgkamp tyde på at de har mistet noe av sin tidligere makt. Det er i det minste slik at partiene i økende grad har satset stort på å nå ut til velgerne uavhengig av mediene, gjennom sosiale medier slik som Facebook og Twitter.

Ap er størst på sosiale medier samlet sett, men Frp er aller størst på Facebook.

Ifølge forsker Bente Kalsnes har partienes forhold til sosiale medier har endret seg fra eksperimentering i 2009 til profesjonalisering i 2013. Mens de før tenkte «hjelp, vi er på Facebook» er sosiale medier blitt en integrert del av partienes mediestrategier. Alle partier er inspirert av Obamas kampanjer i USA, men som et resultat av svært ulik partiøkonomi er det store forskjeller på graden av profesjonalisering.

Mens Ap og H har 14-15 personer som jobber med kommunikasjon, har FrP bare halvparten av dette. I SV og Venstre er det enda færre. Hvorvidt innsatsen på sosiale medier blir utslagsgivende for kveldens valgresultat gjenstår å undersøke nærmere.

I dag er imidlertid valgkampen over. Nå kan partiapparatene snart trekke pusten, og velgerne kan stemme på det partiet som står nærmest deres verdier. Godt valg!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.