En PR-gurus tvil

Med sin roman «Tjenerinnen» synliggjør den svenske forfatteren Lars Gustafsson viktige sider ved vår tilværelse, med et utgangspunkt som mange forfattere lett ville ha redusert til triviell innleggslitteratur om at det er viktig med følelser.

Lars Gustafsson: «Tjenerinnen»

Oversatt av Per Qvale Gyldendal 167 s. Kr 298

I en tett roman, som både er full av handling og hovedpersonens refleksjoner, følger vi Dick Olsson i noen hektiske dager av hans liv, dager som trolig snur opp ned på ganske mange av hans forestillinger om sitt eget liv og hvilke muligheter han har gitt seg selv. Han overrumples av sitt eget begjær til sin hushjelp, ulovlig innvandret fra Colombia, samtidig som han mottar e-post om sin mors død i Sverige, samtidig som han skal møte noen svært uvanlige kunder i Berlin. Dick Olsson tvinges på reise, men det blir like mye en reise inn i ham selv.

Materielt

Som romansujett kan dette høres både opplagt og forutsigbart ut. Men Lars Gustafsson er en genuin romanforfatter, som vet at romanens eneste eksistensberettigelse i vår tid er å yte motstand mot det enorme tilfanget av uvesentlig, meningsløs eller løgnaktig informasjon som på en eller annen måte er salgsfremmende og som preger vår hverdag.

Derfor kan han gripe fatt i sin hovedperson, den middelaldrende, svensk-amerikanske Dick Olsson, bosatt i Austin i Texas, veteran i reklamebransjen, nå internasjonal imagemaker, og hans følelse av indre tomhet, uten å bli platt, triviell eller påfallende i sitt ønske om å si noe om menneskenes vilkår i en ekstremt materielt orientert verden. Der vi sitter med hver vår pc tilkoblet Internett, tar imot og sender beskjeder i løpet av sekunder, og føler oss moderne, så moderne som man er nødt til å være for å holde seg orientert og ha noe å si ved enhver anledning.

Salgbarhet

Det finnes mange Dick Olssoner rundt omkring, eller potensielle Dick Olssoner, menn som hele tida noterer ned gode ideer på sin notatblokk, uansett hvor de måtte befinne seg, som bobler over av kvikke replikker, påfunn og strategier, og som vet alt om hva som skal til for at noe skal selge. For dem er alle kvalitetskriterier redusert til én målbar størrelse: salgbarhet. Pirker du i fernissen deres, serverer de deg et foredrag om ytringsfriheten.

Lars Gustafsson lykkes med å si noe viktig om vår tid fordi han tar både sin roman og sin Dick Olsson på alvor. Han er en nærgående forfatter som anskueliggjør vår eksistensielle ensomhet uten å insistere på den, noe alle som leste «En birøkters død» (1978) vet. «Tjenerinnen» er en roman full av spark og innfall. I korte kapitler, punktnedslag, skifter tempoet fra det nesten ubevegelige til noe som til tider får boka til å minne om en såkalt internasjonal thriller. Men først og fremst er det, enkelte hissige utbrudd til tross, en lavmælt kjærlighetsroman om en mann som befinner seg i utakt med den tida han så til de grader har mestret så langt i livet, et liv som har gitt ham en sterk følelse av ikke å tilhøre det han omtaler som de vanlige menneskene, som er innviklet i vanlige kjærlighetsaffærer, pasjoner og sorger. Slik jeg leser den, er Lars Gustafssons roman skrevet ut fra en bevissthet om hvilket minimalisert uttrykk skjønnlitteraturen har blitt, samtidig som behovet for den type motstand som en roman kan uttrykke, ikke har vært større på lang tid.