FILM: «Death of a President» vant Kritikerprisen under filmfestivalen i Toronto i fjor. Samtidig nektet enkelte amerikanske kinokjeder å vise den. Filmen, en fiksjonsfilm som gir seg ut for å være en dokumentar, handler om drapet på president George W. Bush som finner sted under en demonstrasjon i Chicago 19. oktober 2007. Noe som tydeligvis ikke falt i smak hos konservative amerikanske kinoeiere.

Fikst fikset

Håndverksmessig er «Death of a President» godt gjennomført. Vi møter demonstranter, CIA-agenter og stabsmedlemmer. Skuespillere blandes med reelle filmopptak av presidenten, og underbygges med intervjuer og opptak fra overvåkningskameraer. Mannen vi ser bli skutt har hodet til Bush, men er i virkeligheten en skuespiller med data-animert utseende. Talen, der den 44. presidenten Dick Cheney uttaler sorg over tapet av Bush, er talen han utførte da Ronald Reagen døde i 2004. Navnet Reagen er fikst byttet mot Bushs.

Godt håndverk til tross, «Death of a President» blir aldri like severdig som den er interessant.

Omfattende angrep

I ei tid der det kriges, og der det kriges med propaganda, sier Gabriel Ranges film noe om hvor lett det er å manipulere virkeligheten. Det er lenge siden et bilde ikke kunne lyve. Og det er lenge siden man gikk til krig på annet enn løgn. Filmen er tydelig myntet på de amerikanske myndighetenes reaksjon og svar på angrepet 11. september 2001. Og den tematiserer det voldsomme behovet for å finne en gjerningsmann og noen å klandre for ugjerningen. Den poengterer hvordan myndighetene stigmatiserer enkeltgrupper, og hvordan den utøvende makt gjemmer seg bak USA Patriot Act. En reell lov som ble innført 45 dager etter 11. september og som ifølge den amerikanske forfatteren Gore Vidal er det mest omfattende, og vellykkede angrepet på amerikanske borgerrettigheter i landets historie.