PRINSESSE: Ingrid Alexandra første skoledag på Oslo International School. Der undervises hun ikke i nynorsk. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
PRINSESSE: Ingrid Alexandra første skoledag på Oslo International School. Der undervises hun ikke i nynorsk. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

En prinsesse for hvem?

Det som får meg til å si at tradisjonen med et folkelig kongehus er over, er oppveksten de kommende monarkene nå får.

Meninger

Noe av det beste med det norske kongehuset har vært deres folkelighet. Når vi tenker på Kong Olav tenker vi folkekongen, ikke Kong Olav den V av Norge. De mest ikoniske bildene av våre kongelige er Olav på trikken, Sonja på fjelltur og Harald på seiltur. Det folkelige og gjenkjennelige med kongehuset er noe av det mest populære. Det er noe vi skryter av i møtet med andre og mer pompøse kongehus i Europa.

Denne gode tradisjonen har vært opprettholdt over generasjoner, men nå ser det ut til å være slutt. Nei, jeg tenker ikke kun på Mette-Marits luksuskjoler og motevesker til mange, mange tusen, jeg tenker ikke på kronprinsparets yachtferie i Middelhavet eller deres eksklusive vennekrets. Det som får meg til å si at tradisjonen med et folkelig kongehus er over, er oppveksten de kommende monarkene nå får.

Oppveksten legger grunnlaget for den personen «regenten» du kommer til å bli som voksen, og med en oppvekst så fjern fra Kari og Ola Nordmanns barn vil det bli svært vanskelig å se for seg at prinsesse Ingrid Alexandria vil bli folkelig. Skolen prinsessen går på har avsluttet undervisning i nynorsk. Grunnen for dette er: «Dei fleste av elevane våre har eit anna hovudmål enn norsk, så det seier seg sjølv at sidemål ikkje er svært relevant for dei fleste», sier rektor Janecke Aarnæs på Oslo International School.

Hvem skal egentlig Ingrid Alexandra være prinsesse for? Er det viktigere at hovedspråket hennes er engelsk eller norsk? Er nynorsk virkelig totalt irrelevant for en fremtidig dronning? Opp mot 15 prosent av den norske befolkningen bruker nynorsk som sitt hovedmål. Jeg mener at det er svært relevant at en kommende maktperson og representant for det norske samfunnet også går gjennom utdanning i nynorsk, når alle de andre barna må det.

Prinsippet er tydelig: Det vil være viktigere for det norske kongehus å være en internasjonal aktør enn en representant for Norge i fremtiden. Jeg er helt enig i at personer som skal fremme Norge internasjonalt og som innehar stor makt, må være så godt skikket som overhode mulig. Kanskje det da er på tide å velge dem som er best skikket blant befolkningen, eller skal vi fortsatte å tro at man blir skikket til denne rollen gjennom arv og DNA?