STERK KANDIDAT: Jóanes Nielsen er det store navnet i dagens litteratur på Færøyene. Her er han på nORD-festivalen i Helsingör. I bakgrunnen Kronborg Slott, kjent som kulissen til "Hamlet". Foto: Fredrik Wandrup
STERK KANDIDAT: Jóanes Nielsen er det store navnet i dagens litteratur på Færøyene. Her er han på nORD-festivalen i Helsingör. I bakgrunnen Kronborg Slott, kjent som kulissen til "Hamlet". Foto: Fredrik WandrupVis mer

Jóanes Nielsen tar innpå Stein Mehren:

En pris til Nielsen?

Han er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris seks ganger.

Kommentar

HELSINGØR (Dagbladet)

Ingen nobelpris i litteratur blir delt ut i år. Vi får trøste oss med Nordisk Råds Litteraturpris, som blir forkynt 30. oktober i operaen i Oslo. La meg legge inn et godt ord for Færøyenes kandidat, Jóanes Nielsen (65), nominert til prisen for sjette gang. Dermed er han bare én bak Stein Mehren, som aldri fikk den. Nielsen deler andreplassen med svensken Göran Sonnevi (79), som fikk den etter seks nominasjoner, og finnen Christer Kihlman (88), som ikke har fått den.

Nielsen tar sine mange nominasjoner med godt humør. Jeg treffer ham på nORD-festivalen i Helsingør. Han ler når han forteller at de færøyske nominasjonene stort sett blir delt mellom ham og to utmerkede kolleger, Carl Johan Jensen og Toroddur Poulsen, som begge har fem hver. Nielsen er en stor poet, men han tar ikke seg selv høytidelig. De seks nominasjonene er fordelt på 30 år. Den første kom i 1988, to år etter at Roi Paturson fikk Færøyenes hittil eneste pris i 1986. William Heinesen fikk den i 1965, men som dansk kandidat.

NOMINERT: Jóanes Nielsen er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for «Gudehovud», som nylig er gjendiktet av Lars Moa og utgitt på Bokbyen Forlag.
NOMINERT: Jóanes Nielsen er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for «Gudehovud», som nylig er gjendiktet av Lars Moa og utgitt på Bokbyen Forlag. Vis mer

Diktere som har vært nominert flere ganger, er i godt selskap. Man kan nevne Pentti Saarikoski (5) og Rolf Jacobsen (4), som aldri fikk den. Og Inger Christensen, nominert for «Alfabet» og «Det», uten å nå fram. Eller Katarina Frostenson og Henrik Nordbrandt, som begge ble nominert fire ganger før de fikk prisen. Dag Solstad fikk den på tredje forsøk, i likhet med Bo Carpelan og Johan Borgen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Er tida inne for Jóanes Nielsen? Han er i hvert fall et forfriskende bekjentskap. Vi blir sittende en kveld og dele røverhistorier og små drammer fra en flaske uten etikett, som Nielsen har fått i gave av en dansk venn. Den er forsynt med en hvit lapp der det står «Malurt» med håndskrift. Det smaker utmerket, og glir som det meste ned med en grønn Tuborg. Vi snakker om Roi Paturson, som ikke har utgitt noen bok etter at han fikk prisen for diktsamlingen «Likasum». Kanskje hadde han ikke godt av den? Ikke alle har det. William Heinesen, som Nielsen har skrevet et dikt til, er en forfatter som vakte strid i hjemlandet, ikke fordi han skrev på dansk, men fordi han skrev kontroversielt om moral og religion.

Årets kandidat fra Færøyene har vært fisker og bygningsarbeider, men ble tidlig tent på litteraturen, i utgangspunktet modernister som Federico García Lorca og Vladimir Majakovskij. Som 20-åring studerte han ved Nordiska Folkhögskolan i Kungälv i Sverige. Der underviste den norske dikteren Arild Stubhaug, som Nielsen snakker varmt om. Han ble en veileder inn i litteraturen, blant andre til Allen Ginsberg. Nielsen har skrevet ti diktsamlinger, pluss essays, skuespill og prosa. En rekke av samlingene og den glimrende romanen «Glansbildesamlarane» (2009) er oversatt til norsk av Lars Moa. Nylig har Moa også gjendiktet årets samling, «Gudehovud», utgitt på norsk. Kvelden er over. Natta nærmer seg. I boka leser jeg:

Tid for å ta farvel

Vind i trea

Såleis nærmast vi

Såleis skilst vi

Som vind.