En pyntet friskolelov

Ingress

Meninger

Regjeringens forslag til ny friskolelov er noe strammere enn den Bondevik II-regjeringen la fram i sin tid. Som kjent ble den loven reversert av den rødgrønne regjeringen for å hindre et altfor høyt innslag av private skoler. Stoltenbergs regjering vedtok en privatskolelov som tillot dannelsen av privatskoler på alternativt religiøst og pedagogisk innhold. Den åpnet også for toppidrettsgymnas. Nå kommer Høyres kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, tilbake med et nytt forslag, i tråd med Høyres ti år gamle friskolelov, men med noen forskjeller. Blant annet tydeliggjøres det at midlene til friskolevirksomhet i sin helhet skal komme elevene til gode. Dessuten videreføres og understrekes forbudet mot å ta utbytte. Kunnskapsministerens uttalte håp er at loven kan få bred støtte i Stortinget, og dermed stå seg over tid. Det er i seg selv en prisverdig tanke. Ingen er tjent med at vekslende regimer endrer vilkårene for å drive skoler. Da vil både skoleeiere og elever miste forutsigbare rammevilkår.

Nå skal det ifølge høringsutkastet åpnes for private videregående yrkesfagskoler og profilskoler på grunnskolenivå. For å kunne kalles en profilskole må skolen ha spesiell faglig oppmerksomhet innenfor emnene realfag, idrett, språk eller kunst og kultur, eventuelt, som før, en alternativ pedagogikk. En profilskole skal være noe som er vesentlig annerledes enn hva som er normal praksis i offentlige skoler.

Alt dette høres tilforlatelig ut. Departementet viser til FN-konvensjonen om foreldres rett til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at skolene oppfyller definerte minstekrav. Det vil likevel forundre oss om forslaget får bred støtte i Stortinget. Så vesensforskjellig fra den forrige omstridte friskoleloven er den ikke. Og den viktigste innvendingen fra Ap og SV den gang var at framveksten av privatskoler, særlig i de større byene, ville virke segregerende og dermed kunne øke både økonomiske og kulturelle forskjeller. Hittil har ikke lederen av Stortingets kirke- og undervisningskomité, Trond Giske (Ap), vært direkte avvisende til Isaksens forslag. Han ser også fordelen med en bredt forankret lov. Det som imidlertid alltid undervurderes i debatter om friere skolevalg, er de logiske konsekvensene av en større åpning. I større bykommuner vil det være et marked for privatskoler, særlig hvis disse kan vise til gode lærere og et høyt karakternivå. Økt innslag av friskoler vil nødvendigvis svekke fellesskolen og fellesskapet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook