En radikal romanpoet

José Saramago er den første portugisiskspråklige forfatteren som får Nobelprisen i litteratur. Prisen er en utmerkelse til en forfatter som representerer en lang litterær tradisjon, men som samtidig bryter med denne tradisjonen.

  • Romanforfatteren Saramago henter stoff fra de store begivenhetene i portugisisk historie. «Beleiringen av Lisboa» handler om Portugals første konge, Afonso Henriques, som på midten av 1100-tallet stormet festningen Sco Jorge sammen med korsridderne. Han erobret Lisboa og la grunnlaget for kongeriket Portugal. I «Klosterkrønike» settes skarplyset på byggingen av det berømte nasjonalmonumentet, klosteret i Mafra, i siste halvdel av 1700-tallet. I «Det året Ricardo Reis døde» gjenskapes stemningen under diktaturet til Salazar i 1930-åra.
  • Typisk for Saramago er en frodig, burlesk historisk koloritt og stor kunnskap om kulturelle og politiske forhold. Men like typisk er hans enestående evne til å bruke dette stoffet som utgangspunkt for en allegori, der opprøret mot tradisjonen, nasjonalismen, Kirkens tyranni og religionens forsløvende og undertrykkende evne er vevd inn.
  • Saramago er ikke minst en lyrisk forteller, der setningene er lange åndedrag og avsnittene følger på hverandre uten markeringer, lik en flod som stadig flyter gjennom romanlandskapet. Assosiasjonene og digresjonen strømmer til, det er noe Proust-aktig over hans dveling og evne til å gjenskape både eksteriører og minner.
  • Saramagos politisk radikale sjel lar seg aldri skjule. I «Beleiringen av Lisboa» er det korrekturleseren som er helten. Opprørsk stanser han korsfarernes storm mot festningen for å krone det nye Portugal. I «Jesusevangeliet» er det vårt kristne gudsbilde som utsettes for hån, spott og satire fra opprøreren Jesus - i en bok som skapte stor vrede innen den katolske kirken.
  • Mesterverket er den innlevde og melankolske vandringen gjennom Lisboa sammen med Ricardo Reis. Romanen om dikteren Fernando Pessoas alter ego levendegjør blant annet et kjærlighetsforhold til en av de mest berømte fantasikvinnene i portugisisk litteratur, Lidia. Hvem er hun egentlig? Selvfølgelig en hotellpike som varter opp på et halvsnuskete hotell i Lisboas nedreby - ett år etter at den poeten som skapte henne, Fernando Pessoa, døde.
  • Det er ikke vanskelig å slå fast at prisen til José Saramago er meget fortjent.