God innsikt: Statsminister Erna Solberg (H) sjekker mobiltelefonen etter spørretimen onsdag. Her sammen med sin tidligere statssekretær, nå First House-lobbyist, Sigbjørn Aanes. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
God innsikt: Statsminister Erna Solberg (H) sjekker mobiltelefonen etter spørretimen onsdag. Her sammen med sin tidligere statssekretær, nå First House-lobbyist, Sigbjørn Aanes. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Lobbyisme:

En råte har tatt grep i media og i politikken

Vi har en stadig raskere roterende svingdør mellom topposisjoner som ministere, rådgivere og statssekretærer og lobbyismen.

Meninger

En råte har tatt grep i media og i politikken, og den ser bare ut til å bli verre. For noen år siden hadde vi debatter om de problematiske båndene mellom PR-selskaper som First House og politikken, og om innholdsreklame.

Spaltist

Eivind Trædal

representerer også Miljøpartiet De Grønne i Oslo bystyre.

Siste publiserte innlegg

Det ble for eksempel sjokkoverskrifter da Bjarne Håkon Hansen gikk over til First House. «Jeg har i det stille vært forbannet på Bjarne Håkon og de andre», skrev Jens Stoltenberg i sin selvbiografi, etter å ha sett seg lei på stygge oppslag om de tette båndene mellom PR-bransjen og hans regjering.

De blåblå skulle ikke vise seg å være noe bedre. I Sylvi Listhaug fikk regjeringen en minister rett fra PR-bransjen. Senere skulle det vise seg at Listhaug hadde tatt seg betalt for å påvirke sitt eget parti mens hun selv satt i sentralstyret.

Det vakte også oppsikt da media begynte å forkle reklame som journalistikk. Det vanlige skillet mellom annonser og redaksjonelt stoff kunne vannes ut ved at media produserte «innholdsreklame». Hele verdien ligger i å lure folk til å tro at reklamen ikke er en reklame.

I 2015 felte PFU for eksempel VG for å ha tråkka over streken i promoteringa av filmen «Bølgen». «For å kunne ivareta uavhengighet og troverdighet for den frie journalistikken må redaksjonen være særlig varsom med hvordan slikt subtilt kommersielt finansiert innhold presenteres», argumenterte PFU i dommen. Så blei det mer og mer stille.

Og nå skal vi visst bare akseptere at det er slik det er. At lobbyistene og storselskapene vant, og demokratiet tapte. I avisene er det jevnlige oppslag av typen «DERFOR ER OLJE BRA FOR KLIMA! (annonsørinnhold fra Equinor).»

Ingen hever lenger øyebrynet over de utallige villedende oppslagene aviser som er kjøpt og betalt.

Vi blir heller ikke lenger sjokkert eller overrasket når det det tikker inn nyheter om overganger fram og tilbake mellom lobby og politikk. I forbindelse med regjeringsskiftet kunne Dagens Næringsliv melde om «overgangsfest mellom regjeringen og PR-bransjen». Med en flertallsregjering ville det nemlig bli enda viktigere å få tak i informasjonen man kan få ut fra lukkede rom.

Høyre fikk færre ministerposter, og flere av deres rådgivere måtte lete etter nye arbeidsoppgaver. Dermed havnet rådgiver Syver Hanken og Hedvig Heyerdahl Moser i Geelmuyden.kiise, mens Julie Midtgartden Remen gikk til Zynk. Der får hun også jobbe med Siv Jensens tidligere spindoktor Petter Tvedt.

KrF ansatte på sin side Julian Thomas Farner som statssekretær rett fra First House, og forrige uke kom nyheten om at KrFs fylkesordførerkandidat Ida Lindtveit Røse i Viken skal fungere som ansatt i First House mens hun stiller til valg.

Dette er ikke nytt for Viken-regionen. Tidligere har for eksempel Asker kommune brukt Sylvi Listhaug i First House til å drive lobby for ny E18 i Vestkorridoren. Da Listhaug gikk av som minister ble forresten Tor-Mikkel Wara hennes etterfølger – rett fra First House.

First House engasjerer seg i politikken også utenfor Regjering. Torsdag forrige uke kunne vi lese en politisk analyse av Erna Solbergs tidligere spindoktor Sigbjørn Aanes hos NRK, under tittelen «Venstres triumf». Det er uklart hvem som har betalt for teksten. Har Stein Erik Hagen fått valuta for den millionen han akkurat spyttet inn i partiet?

Da kronikken fikk kritikk på Twitter, dukket Odd Hoen-Sevje, Erna Solbergs tidligere rådgiver opp for å forsvare Aanes. I dag har han oppført «hjemmeværende» som tittel. Han er nemlig i karantene mens han venter på å få jobbe i First House.

Oljelobbyen er en annen lukrativ vei å gå. Jens Stoltenbergs høyre hånd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er i dag sjef for Norsk Olje og gass. Dit dro også Stoltenbergs tidligere pressesjef Torbjørn Giæver Eriksen, etter en tur innom First House. Men Norsk olje og gass er ikke bare et AP-gesjeft. Tidligere pressesjef i Høyres Stortingsgruppe Peder W. Egseth var nylig tiltenkt en stilling der, før han fikk stillingen som Erna Solbergs rådgiver.

FrPs tidligere rådgiver i justisdepartementet Vidar Brein-Karlsen har på sin side blitt topplobbyist for Huawei. Det vakte stor oppsikt da han inviterte sine tidligere kolleger til å se på det kinesiske selskapets planer for det norske 5G-nettet, potensielt i strid med karantenereglene. Vidar er ikke den eneste i familien som blander politikk og lobbyisme. Hans kone Cecilie Breim-Karlsen har vært statssekretær for Siv Jensen. Nå er også hun ute av regjeringen, men har landet trygt – hos PR-byrået Zynk.

Svingdøra mellom topposisjoner som ministere, rådgivere og statssekretærer og lobbyismen snurrer raskere og raskere. Politikken er bare et steg på veien til en fett betalt jobb i PR-bransjen, i Norsk olje og gass, Huawei eller andre storselskaper.

Så lenge du ikke har noen skrupler med å selge ditt kontaktnettverk og erfaring, som du har tjent gjennom å motta partifeller og velgeres tillit. Å gå tilbake til en vanlig jobb, kunne ikke falle disse menneskene inn.

Tillit tar lang tid å bygge opp, og kort tid å rive ned. Hva skal man tro, når en avis på lederplass hyller oljebransjen, samtidig som de lar oljebransjen betale gode penger for å lage juksejournalistikk under avisens logo? Eller når man kan drive lobbyisme med skjulte kundelister samtidig som man opptrer som politiker?

Det er nærliggende å tro at det kan oppstå interessekonflikter. At politikerne er mer opptatt av å posisjonere seg for fett betalt PR- eller lobbyjobb enn å tjene folkets interesse. At mediene ikke er så bekymra for at oljebransjens budskap kan forveksles med deres eget, fordi de trenger pengene.

De prinsipielle debattene om samrøre mellom lobbyisme og politikk, og om samrøre mellom reklame og journalistikk, blir ikke borte selv om både politikere og media hendig ignorerer dem.

Det er på tide å ta den opp igjen. Denne råten undergraver tilliten både til media og politikken. Og i verste fall undergraver den også selve demokratiet, ved at det ikke er flertallets vilje, eller de beste argumentene, som får gjennomslag, men de med de dypeste lommene og de best skjulte kundelistene.

Det er på tide å bringe skammen, og skamvettet, tilbake.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.