Utviklingen av nye medisiner styres i dag av utsikten til inntekter basert på monopoltilgang til markedet gjennom patentbeskyttelse. Når en ny medisin blir beskyttet fra allmenn konkurranse, får medisinen en pris som gjør at en stor del av verdens befolkning forhindres fra å få tilgang til den. Dette inkluderer også mange i velstående land. Resultatet er (1) at mange mennesker helt unødig lider og dør, og (2) at forskningen fokuseres på de medisinene som oppfinnerne kan tjene mest penger på, snarere enn på de medisinene som kan føre til de største helsegevinstene.
Vi må klare å sikre tilgang til medisin på en bedre måte enn i dag. Men det er flere komplekse problemer som må løses. Hvordan kan vi ivareta insentivene for nyskapning dersom prisene er lave? Og hvordan oppmuntrer vi innovatører til å arbeide på prosjekter som faktisk har betydning for (mange) menneskers helse, framfor bare de prosjektene som fører til økt salg? Realistiske løsninger på disse problemene kan dra fordel av det internasjonale patentsystemet, men systemet må i større grad enn i dag ta hensyn til helsebehovene til de fattige.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
