KOMMENTARER

Regionreformen:

En reform med kurs mot grøfta

Stadig færre vil ha regjeringens nye regioner.

TVANG ELLER IKKE: Statsministeren kaller Arbeiderpartiets nei til tvang for en revolusjonær handling. Det forteller oss at nervepresset stiger. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
TVANG ELLER IKKE: Statsministeren kaller Arbeiderpartiets nei til tvang for en revolusjonær handling. Det forteller oss at nervepresset stiger. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Nordmenn er sjelden spontane før de får tenkt seg om, fastslo forfatteren Odd Eidem. Men det finnes unntak. Rører du lokal identitet og selvbestemmelse, bykser protestene fram. Det er denne reaksjonen som nå er i ferd med å lamme regjeringens regionreform.

I begynnelsen var det ingen ting. Eller rettere: De to regjeringspartnerne Høyre og Fremskrittspartiet ønsket at det ikke skulle være noe mellom stat og kommune. Ingen fylkeskommune med et ekstra sett politikere og et medfølgende byråkrati. Vekk med det!

Men der gjorde de regning uten vert. Regjeringens kravstore garantister, altså Venstre og KrF, var sterkt imot ideen om å økse det tredje forvaltningsnivået. I en klassisk hestehandel fikk H og Frp drevet gjennom sammenslåing av en god del kommuner. På regionnivået skulle antall fylker reduseres fra nitten til ti. Det krevde ikke bare nye Norgeskart og store administrative endringer, men utfordret også sterke kulturelle bindinger.

Verst av alt: Regjeringen begynte i feil ende. Som en eneveldig hersker i middelalderen delte den landet inn i nye len, men uten at oppgavene var klarlagt eller fordelt. Da gikk det som det måtte gå. Der forholdene lå godt til rette for sammensmeltning skjedde det på nokså naturlig vis. F. eks. i Trøndelag og Agder der fire fylker ble til to. At Rogaland, Møre og Romsdal og Oslo fikk bestå som før, møtte selvsagt ingen protester. Nordmenns begeistring for store enheter er begrenset.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer