Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

En regel for Sylvi Listhaug, en annen for alle andre. Erna Solberg har aldri hatt kontroll - og har det heller ikke nå

Ernas doble standarder.

Kommentar

Etter at et drama som dette har utspilt seg, er det interessant å se tilbake på spådommer og analyser. Hvem traff? Lederen for den liberale tenketanken Civita, Kristin Clemet, forutså det ganske presist - riktignok med en solid porsjon underdrivelse - på NRKs «Dagsnytt 18» mandag, kvelden før Listhaugs avgang:

–Sylvi er ganske god på å kommunisere. Og jeg er sikker på at hun klarer å gi en ganske god forklaring til sine tilhengere dersom hun velger å trekke seg.

Å kalle det Sylvi Listhaug serverte på morgenkvisten under pressekonferansen i justisdepartementet for en «forklaring», er likevel feil bruk av ordet. Det låt mer som en serie hilsninger til kjernepublikumet.

Forståelig kritikk og mistillit fra flertallet på Stortinget var blitt til en «ren heksejakt».

Hele saken hadde etter hennes mening hatt som «mål å kneble hennes ytringsfrihet». En forestilling som dagen før sirkulerte blant hennes ivrige støttespillere i sosiale medier, der mange i fullt alvor skrev at kritikken av hennes Facebook-post var grunnlovsstridig.

Og i likhet med den slettede og beklagede Facebook-posten som startet det hele, valgte hun å spisse angrepet inn mot Arbeiderpartiet. Selv om en rekke andre partier, og stortingsflertallet, har vendt seg mot henne. Arbeiderpartiet «vil være en katastrofe for landet». Og Jonas Gahr Støre «er uegnet» til å være statsminister, gjentok Listhaug.

En etterrettelig journalist fra NRK forsøkte å få henne til konkretisere hva hun mente med at Jonas Gahr Støre hadde sammenliknet henne med Breivik. Det klarte hun ikke å skrape sammen et svar på, hun hadde ikke det «foran seg» akkurat da.

Noen timer seinere i stortingssalen skulle Erna Solberg si noen avsluttende ord etter debatten om mistillitsforslaget som ikke ble noe av. Alvorstyngede parlamentariske ledere i de ulike politiske partiene hadde snakket om politisk debattkultur. Lysbakken hadde sagt at høyrepopulister var tatt inn i regjering, og Rødts Bjørnar Moxnes hadde dristet seg til å si at den «tause majoritet ikke lenger ville la seg herse med av den høyreradikale minoriteten».

Erna Solberg tittet som en streng mor ut over forsamlingen, og minnet om at hun i sin innledning hadde manet til anstendighet. Nå var hun skuffet. Flere av partilederne burde se over sine manus i ettertid og vurdere om de hadde bidratt til det, sa Solberg før hun trampet ned mot plassen sin.

Men alle denne dagen, som har hørselen intakt, ville kunne oppfatte at den seansen Listhaug serverte i justisdepartemenet var hinsides langt forbi alt som ble sagt i Stortinget.

Som flere skarpe iakttagere har slått fast i denne debatten, det finnes ikke noe relevant motstykke til det konspirasjonsteoretiske hatet mot Arbeiderpartiet. Ikke noe «begge sider er like ille». På samme måte finnes det heller ikke noe relevant motstykke i Norge til Sylvi Listhaugs måte å drive politisk kommunikasjon. Sylvi er helt i særklasse, nesten evnet til å fascinere like mye som å fortvile over.

Erna Solberg demonstrerte nok en gang at dette er noe hun ikke har hatt kontroll over. Selv på dagen det skjærer seg, og Listhaug forsvinner i en sky av politiske usakeligheter og besvergelser, fortsetter Solberg å furte mot politiske motstandere som holder seg innenfor grensene Listhaug har gjort sport i å tråkke utenfor.

TROR REGJERINGEN HAR TILLIT: Statsminister Erna Solberg opplever at diskusjonen har vært knyttet til Sylvi Listhaug, og mener det ikke tilsier at regjeringen har mindre tillit enn før. Video: Emilie Rydning / Reporter: Trym Mogen / Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

Det kunne hun i anstendighetens navn ha droppet.

For det er dette som er Solberg eneste, men alvorlige troverdighetsproblem: Hun har ikke stort nok grep til å holde fast på den politiske alliansen hun har skapt. Det er det Listhaug har utnyttet, det er derfor det gikk så langt som det tilslutt gjorde, og det var slik hun til slutt ble en politisk umulig justisminister. Listhaug falt kanskje for eget grep, men det var fordi Solberg selv slapp sitt.

Nå er ikke lenger Sylvi Listhaug et akutt problem for Erna Solberg. Hun er havnet litt på avstand som urokråke på Stortinget for Frp, som vil kunne skape trøbbel for statsministerens regjeringspartner - og dermed i ytterste konsekvens prosjektet.

OPPSUMMERING: En lang dag hvor Listhaug-saken har blitt diskutert i Stortinget er over, og slik reagerte de forskjellige partiene. Video: Emilie Rydning / NTB Scanpix Vis mer

Listhaug er blitt degradert. Strippet for makt og innflytelse. Som sterkt synlig stortingsrepresentant med usedvanlig medietekke, vil hun likevel true med å radikalisere partiet Solberg skal kunne forsvare å samarbeide med. Vil hun fortsette den umulige øvelsen med å holde hånden over henne, eller vil hun distansere seg? Stortinget har nå satt en slags presedens, en grense for hvordan ledende politikere skal kunne opptre i offentligheten. Solberg må nå begynne å reagere. Spørsmålet er om hun har politisk kapital nok til å gjøre det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook