NOVEMBER 1942:  Det tyske skipet Donau førte 532 norske jøder først til Stettin, dernest til Auschwitz. Jødene ble kjørt til Oslo havn med drosjer, jernbanevogner og lastebiler. Foto: Georg W. Fossum / SCANPIX
NOVEMBER 1942: Det tyske skipet Donau førte 532 norske jøder først til Stettin, dernest til Auschwitz. Jødene ble kjørt til Oslo havn med drosjer, jernbanevogner og lastebiler. Foto: Georg W. Fossum / SCANPIXVis mer

En rekke bøker på gang om Norges holocaust

Norske politifolks opptreden blir nøye gransket.

Fortsatt er mange spørsmål ubesvart om hva som foregikk i kulissene under det som er blitt kalt det norske holocaust. Fra november 1942 til februar 1943 ble rundt 770 norske jøder deportert og sendt til nazistenes utryddelsesleire. Det største antallet ble sendt med skipet DS Donau, som gikk i trafikk mellom Norge og Polen fra januar 1942.

26. november ble 532 jøder (enkelte kilder anslår 522) fraktet med Donau til Stettin. Derfra ble de sendt videre til Auschwitz. Fangene fordelte seg på 302 menn, 188 kvinner og 42 barn. De fleste av mennene var arrestert en måned tidligere.

Kvinnene og barna ble hentet rett før avreise. Samtlige i denne gruppen ble trolig sendt direkte i gasskamrene. De sterkeste av mennene skal ha blitt satt i arbeid, men bare åtte fra Donau-transporten og i alt rundt 30 jøder vendte tilbake etter krigen.

Det var norske politifolk som kartla og innbrakte de jødene som ble sendt ut til den visse død. Knut Rød, som var politiinspektør i Statspolitiet, var den som ble satt til å organisere aksjonen mot jødene.

Han ble etter krigen stilt for retten, men ble frikjent i to rettssaker, i 1946 og 1948. Det ble hevdet at Rød hadde vært en nyttig mann for den norske motstandsbevegelsen og at samarbeidet med nazi-regimet ble utført for bedre å kunne bekjempe tyskerne.

Dette stoffet har vært behandlet på forskjellige måter i litteraturen, også skjønnlitterært. Men mer er på gang.

I høst har vi fått flere sakprosaverk som behandler nordmenns forhold til nazismen, både praktisk og ideologisk. Terje Emberland og Matthew Kott, som er ansatt ved det norske Holocaustsenteret, har utgitt boka «Himmlers Norge» og Eirik Veum har gått opp det norske Statspolitiets onde gjerninger både i Norge og ved Østfronten i boka «Nådeløse nordmenn».

Som historikeren Terje Emberland ved Holocaustsenteret understreker, var hele politietaten, ikke bare Statspolitiet, under okkupasjonen underlagt Waffen SS og dets øverste sjef Heinrich Himmler. Norske politifolk ble trent opp i SS-praksis, og staben ble fordoblet i løpet av krigen. De nye rekruttene ble opplært av nazistene. Politifolk som ikke var effektive nok, ble sendt på etterutdanning i Tyskland.

Men hvordan fungerte norske politifolk til daglig i forhold til den tyske ideologien? Holocaustsenteret har satt i gang en fire års studie som under overskriften «kollaborasjon og motstand» skal kartlegge disse forholdene. Tre byer, Stavanger, Ålesund og Lillehammer, vil bli spesielt nøye undersøkt. Som Emberland sier, er det aldri gjort noen slik studie. Det sier sitt at svært mange av politifolkene ble sittende i sine stillinger etter krigen (inkludert Knut Rød, etter frifinnelsen) og at politiet etterforsket seg selv i landssviksaken.

Her er med andre ord mye upløyd mark. Men det er grunn til å vente at forskningsprosjektet vil bidra til at den andre verdenskrig fortsatt vil prege bokhøstene framover. Og ikke bare på heltenivå. Når det gjelder det norske holocaust er i hvert fall tre bøker på gang, som alle kan ventes innen 2014:

Den store boka om jødeutleveringen, som altså inkluderer Donau, blir skrevet av Bjarte Bruland. Han forteller at hans verk kommer til å omfatte hele bakgrunnen for destruksjonen av jødene i Norge. I disse dager utgir han boka «Øyenvitner», om de jødene som vendte tilbake etter krigen.

• Rundt 1100 jøder flyktet til Sverige under krigen, omtrent 500 av dem takket være det som ble kalt Carl Fredriksens Transport, kodenavn på en aksjonsgruppe som skal ha reddet i alt 1000 mennesker over svenskegrensa. Mats Tangestuen er i gang med boka om denne virksomheten, et verk som vil innbefatte norske politifolks forhold til jødene. Tangestuen har filmet en del intervjuer med overlevende og planlegger en dokumentar om Carl Fredriksens Transport.

Den første biografien om Knut Rød blir ført i pennen av Øivind Kopperud. Han sier at boka vil skildre det som skjedde i 1942, men at mest vekt vil bli lagt på rettssakene etter krigen og argumentasjonen i de to domspremissene. Hvordan kunne Rød bli frikjent?

Det er på tide at det snakkes høyt og tydelig om disse forholdene. Men akkurat i dag kan det være på sin plass med et minutts stillhet.