GJENNOMBRUDD: Severin Suveren, fjellfyren som er kjent for mer flaks enn forstand, dukket opp på NRK for 29 år siden å vise oss hva påskefjellet kan gi av overraskelser. Skuespiller Åsleik Engmark, som med rollen som Severin Suveren fikk sitt store tv-gjennombrudd som 22 åring, døde bare 51 år gammel. Video: Norges Røde KorsVis mer

Severin Suveren

En rekke dødsfall og ulykker i påskefjellet ble starten på historien om Severin Suveren

Det er 30 år siden avdøde Åsleik Engmark spilte inn Severin Suveren.

For 29 år siden dukket denne karen, Severin Suveren, opp på NRK for å gi oss gode råd i påskefjellet. Bakgrunnen for kampanjen var de mange ulykkene i påsken - ikke minst den i 1967, da 18 mennesker døde i påskefjellet.

Døde 51 år gammel

Severin Suveren ble raskt en del av vårt påske-dna på lik linje med rød klister, Kvikk Lunsj og appelsin i solveggen.

Skuespiller Åsleik Engmark, som med rollen som Severin Suveren fikk sitt store tv-gjennombrudd som 22 åring, døde bare 51 år gammel i fjor.

Det skjedde brått og uventet da han fikk et illebefinnende under et familiebesøk i Brussel søndag 12. februar 2017.

- En morsom figur

Men som skuespiller og komiker lever han fremdeles. CV-en hans er lang og imponerende, og rollen som Severin Suveren var i mange år en årlig tv-slager før påske. Filmsnuttene lever også videre i regi av Røde Kors i diverse sosiale medier.

Pensjonisten Arne Kalstadstuen (67), som siden 1977 har vært ansatt og knyttet til Norges Røde Kors i to perioder og i nesten 30 år til sammen, husker godt etableringen av Severin Suveren.

- Tidene forandret seg, og det var behov for en oppdatering av fjellvettreglene og kommunikasjonen av dem. Severin Suveren er jo en ganske morsom figur, men mange mente det ble for morsomt med et så alvorlig tema, sier han til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Selvsikre Severiner»

Kalstadstuen forteller at filmsnuttene ble spilt inn påsken for 30 år siden på Haukeli.

Røde Kors, i samarbeid med Norsk Folkehjelp og Det Norske Turistforeningen (DNT), ville vise hvordan vi skulle oppføre i Vinter-Norge. Utgangspunktet var de ni fjellvettreglene, som ble visualisert og gjort mer tilgjengelige.

Det var en ung mann, Åsleik Engmark, som fikk rollen som Severin Suveren, den kjekke, selvsikre nordmannen født med ski på beina og med mer flaks enn forstand.

- Jeg har møtt mange slike «selvsikre Severiner» gjennom mine 50 år i fjellheimen: eplekjekke verdensmestere med dyrt utstyr og liten selvinnsikt og kunnskap om fjellet. Sånn sett tok Åsleik Engmark Severin Suveren på kornet, sier Kalstadstuen.

Løs i snippen

Arne Kalstadstuen, som inntil i fjor tok på seg pensjonistoppdrag for Røde Kors, husker godt de mange diskusjonene rundt Serverin Suveren-manuset.

- Ideen var jo litt vill, men filmene ble jo veldig populære, minnes han.

- Det originale manuset var nok enda friskere enn slik det til slutt ble da Åsleik Engmark inntok rollen som Severin Suveren. Flere mente det ble for humoristisk, for løs i snippen, med et så alvorlig tema.

KNERTEN: Åsleik Engmark var også kjent for den karakteristiske stemmen til «Knerten»-figuren. Foto: Lars EIvind Bones/Dagbladet
KNERTEN: Åsleik Engmark var også kjent for den karakteristiske stemmen til «Knerten»-figuren. Foto: Lars EIvind Bones/Dagbladet Vis mer

Arne Kalstadstuen forteller at man ikke ønsket å vise dramatikken med vilt vintervær, men mer tanken på hva som kunne skje dersom man ikke hadde Severin Suverens flaks.

- Ikke regn med flaksen

Engmark hadde akkurat begynt på den løpebanen som skulle gjøre ham så populær og folkekjær, som skuespiller, komiker, sanger, regissør og tekstforfatter. Karrieren ble dratt i gang på revyscenen på Grefsen videregående skole i Oslo.

Ikke lenge etterpå fikk han forespørsel om rollen som Severin Suveren.

- Filmene var lenge fast påskeinnslag på NRK, og det er hyggelig at filmene har fått sin renessanse i sosiale medier. De fins på Facebook og på Youtube, der jeg ser de får «likes». Jeg tror at filmene har vært med å oppdra oss og fått oss til å tenke at vi ikke skal regne for mye med flaks når vi ferdes i fjellet, sier Kalstadstuen.

Ulykkespåsken i 1967

Etter en rekke ulykker påsken 1950, ble fjellvettreglene innført året etter. Etter ulykkespåsken i 1967, da 18 personer omkom i fjellet, gikk Røde Kors, DNT og myndighetene sammen om nye aksjoner. Et stadig økende fokus på sikkerheten i fjellet dannet etter hvert grunnlaget for «Severin Suveren»-filmene.

- Etter ulykker i påsken ble det økt fokus på fjellvett, forteller Kalstadstuen.

- Innholdet og forståelsen av fjellvettreglene er de samme som den gang, men språket og formen ble noe annerledes. I 2016 kom den første store oppgraderingen av de ni fjellvettreglene, sier han.

Ordlyden er annerledes, men den viktigste forble uendret: Vend i tide - det er ingen skam å snu.