En repetisjonsøvelse bare et barn kan elske

Trollet «Shrek» bør temmes.

FILM: Da Pixar og Dreamworks ga en etterlengtet gjenopplivning til animasjonssjangeren med sine digitale åpenbaringer på slutten av nittitallet, var det trolig barneforeldre som jublet høyest.

Imponerende

Endelig kunne man få se filmer med originale historier, smarte vitser, gjennomførte karaktertegninger og velinformerte referanser, som i tillegg appellerte til avkommet. Etter imponerende mange gode filmer fra begge studioer, begynner nå tretthetstegnene å komme, i hvert fall fra Dreamworks.

Den tredje filmen om det heslige grønne trollet er repeterende, idéfattig og dørgende kjedelig. Humoren baserer seg i hovedsak på Shreks grusomme ånde og klumsete framferd. Det tværes videre på meta-eventyraspektet (Tornerose lider av narkolepsi, hi hi!). Og jommen får ikke Pinocchio fremdeles lang nese av å lyve.

Straffen vi må betale

Igjen begir våre antihelter seg ut på oppdagelsesferd (for å finne en forbigått drittunge av en tronarving), dialogen er slapp som en våt pepperkakefigur, og de få nye karakterene er mest av alt ubehagelig irriterende.

«Shrek den tredje» er straffen vi må betale for all den dataanimerte moroa vi har hatt de siste åra.