En resett for Resett

Resett vil gjerne være en avis. Hvis de tar en omstart og følger opp i praksis, kan vi få vi et bedre ordskifte.

Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer
Kommentar

«Hvis du forkler deg som en avis, men egentlig er en politisk kampanje, så synes jeg det er greit at annonsører blir gjort oppmerksomme på det.»

Sitatet tilhører statssekretær Sveinung Rotevatn (V), og falt under «Debatten» i NRK torsdag kveld. Rotevatn har måttet tåle kritikk, også på lederplass her i avisa, fordi han har uttrykt støtte til det som er blitt karakterisert som en løst organisert kampanje for annonseboikott av nettstedet Resett. Eller var det avisa Resett?

Definisjonen av hva Resett er; en blogg, et nettsted eller en avis, er på ett vis uvesentlig. De som skriver der må uansett holde seg innenfor lovens rammer. Men å være en avis, eller utgi seg for å være en, styrker kredibiliteten. Det gir en annen status og posisjon i den norske samfunnsdebatten. At Resett selv gjerne vil bli oppfattet som en avis, er egentlig oppmuntrende. Det er en anerkjennelse til de etablerte mediene som Resett utfordrer og som redaktør Helge Lurås har oppfordret til boikott av. Det er også en anerkjennelse av de etablerte presseetiske standardene fra Vær varsom-plakaten (VVP) som åpenhet, saklighet og omtanke og rett til tilsvar og samtidig imøtegåelse.

Redaksjonssjef Lars Akerhaug i Resett stilte som et nystrøket svar på Sveinung Rotevatns retoriske spørsmål i Debatten torsdag. Ulastelig antrukket serverte han en striglet formålsparagraf på direkten. Den kunne glatt passert som en renhårig programerklæring for en avis med en definert profil til høyre i det politiske landskapet. Det er det ingenting i veien for. Vi kan selvsagt ha en avis som skriver om innvandring «på andre måter og med andre innfallsvinkler enn de etablerte mediene gjør», som Akerhaug sa i Debatten. Som tar opp FNs migrasjosplattform, eller skriver om klimaavgifter som «først og fremst rammer vanlige familier med vanlig økonomi». Som når de blir presset på det, insisterer på å være en avis som «dekker nyheter på samme måte som de store mediene gjør, men med andre innfallsvinkler og andre perspektiver», for igjen å sitere Akerhaug.

Men dette har vi hørt før. Akerhaugs sjef, Helge Lurås, har perfeksjonert kunsten å snakke med innestemme i den etablerte offentligheten, og med utestemme i sin egen alternative arena. Det har satt tonen for resten av prosjektet Resett. Presseetisk befinner de seg et sted mellom vanstyre og anarki.

Sveinung Rotevatn har fått 25 kritiske artikler mot seg i Resett etter at han ytret støtte til boikotten, uten at han en eneste gang ble kontaktet for et tilsvar slik at leserne kunne få en sjans til å lese mer enn Resetts egen tolkning av hans motiver. Joda, vi tok kontakt, sier Resett. Etter at at jeg gjorde et poeng av det på Twitter, svarer Rotevatn. Det er et soleklart brudd på VVP. Å hente et tilsvar er første bud for enhver som kaller seg journalist. Resetts totale nonsjalanse rundt dette er påfallende.

NRK-journalist Yama Wolasmal reagerte i februar i år kraftig på en artikkel i Resett. Basert på et forskningsartikkel om jihadismens framvekst i Skandinavia på 1980-tallet, skrev Resett en artikkel som satte Wolasmals familie i bås med jihadister og terrorister. Wolasmal rykket ut og påpekte av hans familie selv flyktet på grunn av jihadister. Akerhaug og Resett avviste kritikken, men forfatteren av forskningsartikkelen, den anerkjente terrorforskeren Thomas Hegghammer, gikk selv ut og mente Resett-artikkelen gikk for langt, og karakteriserte den delvis som en «hit piece» på Yama Wolasmal.

I en artikkel som omtaler dommet mot kvinne som er dømt for hatefulle ytringer mot Sumaya Jirde Ali, blir dommer og meddommer i saken navngitt. Det er en praksis som går igjen. Da Helge Lurås omtalte boikott-kampanjen mot nettstedet, valgte han å omtale en ukjent privatperson som støttet dette med fullt navn i en kommentartikkel. Av mer simple overtramp, valgte nettstedet å legge inn en uvanlig lenke i en artikkel om en navngitt psykolog som støttet boikottkampanjen. Lenken gikk til en sak om en anonymisert psykolog som var dømt for overgrep mot en pasient.

Helt uavhengig av Resetts politiske tendens, er det vanskelig å forstå at nettstedet gjør et alvorlig forsøk på å følge presseetiske standarder. Det framstår helt åpent om avisambisjonene er en forkledning, eller en ekte motivasjon. Det er lov å håpe. Alle aviser gjør feil. Akerhaug gjentok torsdag beklagelsen overfor Sumaya Jirde Ali, og sa at Resett har hatt et for stort fokus på henne. Det er en start. Men hvis nettstedet skal få troverdighet som avisprosjekt, trengs det en resett. Og gevinsten kan være stor. Et avisprosjekt på høyrefløyen som faktisk følger pressestandarder, kan gi oss et bedre ordskifte.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.