En rettighet som umyndiggjør oss

Vi lover å ikke klandre våre assistenter for at vi er barnløse etter jevnlig inntak av p-piller.

HJELPENDE HÅND: Funksjonshemmede kan i framtida bli nødt til å tilkalle helsepersonell når de skal ta p-piller. Det er umyndiggjørende, skriver artikkelforfatteren.
HJELPENDE HÅND: Funksjonshemmede kan i framtida bli nødt til å tilkalle helsepersonell når de skal ta p-piller. Det er umyndiggjørende, skriver artikkelforfatteren.Vis mer

Hvis du ikke kan føre p-pillene fra esken opp til munnen selv, kan du heller ikke vurdere ditt eget prevensjonsbehov. Slik tenker I hvert fall regjeringen.

Funksjonshemmede kan i framtida bli nødt til å tilkalle helsepersonell når de skal ta medisiner.

Vi snakker ikke bare om situasjoner som hvis vi blir syke, må diagnostiseres og deretter kan få utskrevet en resept på riktig medisin.

Vi snakker om hodepinetabletten etter en natt med dårlig søvn og en lang og slitsom arbeidsdag, om allergimedisinene for å gjøre det mulig å delta på grillfest i naboens hage, om p-piller - og om andre piller.

Noen kalles medisiner, noen kalles kosttilskudd, noen kommer på blå eller hvit resept og noen kjøpes på nærbutikken. Den kommunale saksbehandleren får ansvaret for å bestemme hva som skal ha betegnelsen «medisinering» og dermed hva som håndteres av helsepersonell.

Noen av oss har ikke den håndfunksjonen det krever å løsne tabletter fra et plastbrett og føre dem til munnen. Det å ta tabletter er en av svært mange oppgaver vi har fått assistanse til, vi som har brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Våre personlige assistenter er våre hender og føtter når barna skal følges opp i langrennstreningen, når vi skal røre i grytene før vennemiddagen, når sminken skal legges før daten eller hvis vi altså må ta en tablett.

BPA kan nå bli en individuell rettighet, ut fra bestemte kriterier. Regjeringen har lagt sitt forslag til rettighetsfesting ut på høring, og i høringsforslaget vil de holde helsetjenester utenfor denne rettigheten. Fra før vet vi at medisinering defineres som en helsetjeneste. Motstanderne av BPA har, siden oppstarten av ordningen for over 20 år siden, argumentert for at medisinering må defineres som en helsetjeneste.

Det er bra å gjøre BPA til en individuell rettighet.

Det er ikke bra å definere medisinering som en oppgave for autorisert helsepersonell, slik at assistentene ikke kan utføre den. Det gjør oss umyndige ved at det signaliserer at vi ikke er i stand til å dosere våre egne piller. Kan vi ha ansvaret for å skape gode og trygge arbeidsforhold for assistentene våre, kan vi også ta ansvaret for våre egne medisiner.

Selvfølgelig vet vi like godt som andre når vi skal knaske piller og når det er best å la være. Vi vet det like godt som vi kjenner forskjellen på sunn og usunn mat, for mye og for lite mat. Kort sagt: Vi har fornuften intakt.

Så la slike hverdagssysler forbli vårt eget anliggende, som vi i høyden involverer noen personlige assistenter i. Og på samme måte som at vi ikke gir andre skylda for vårt magemål etter grillsesongen, lover vi å ikke klandre våre assistenter for at vi er barnløse etter jevnlig inntak av p-piller.