KATALONSK SELVSTYRE: I dag, mer enn noen gang, er det like viktig å forsvare demokratiet i Barcelona som i Moskva, Ankara eller Caracas, skriver Jordi Cuixart. Her fra en demonstrasjon i Barcelona i oktober, til støtte for de katalanske lederne, Jordi Sanchez og Jordi Cuixart. Foto: Lluis Gene / AFP / NTB Scanpix
KATALONSK SELVSTYRE: I dag, mer enn noen gang, er det like viktig å forsvare demokratiet i Barcelona som i Moskva, Ankara eller Caracas, skriver Jordi Cuixart. Her fra en demonstrasjon i Barcelona i oktober, til støtte for de katalanske lederne, Jordi Sanchez og Jordi Cuixart. Foto: Lluis Gene / AFP / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Katalonia

En rettssak som vil felle dom over Spanias demokrati

Den mest foruroligende av alle uregelmessighetene vi har blitt utsatt for, er kanskje sammensvergelsen mellom Spanias høyesterett og det ultranasjonalistiske, fremmedfiendtlige ytre høyre-partiet Vox.

Meninger

Spania står foran en rettssak som er helt avgjørende for framtida til landets demokrati. Den 12. februar sitter jeg på tiltalebenken i høyesterett i Madrid, men det er selve demokratiet i Spania som står for retten. Jeg og 11 andre står tiltalt fordi vi har forsvart de mest grunnleggende menneskerettighetene: retten til å stemme på ens egen politiske framtid, retten til å demonstrere på fredelig måte, og ytringsfriheten. Uansett hvilket utfall rettssaken får, vil jeg fortsette å forsvare disse rettighetene med samme glød.

Den 16. oktober 2017 ble jeg og Jordi Sànchez, som også er leder for en frivillig organisasjon, satt i varetekt. Der har jeg sittet siden. Hvilken forbrytelse hadde vi begått? Som leder av de to frivillige organisasjonene Òmnium Cultural og Den katalanske nasjonalorganisasjonen (ANC), ledet vi fredelige demonstrasjoner og oppfordret borgerne til å si sin mening gjennom valgurnene. Vi har til enhver tid fulgt ikkevoldelige prinsipper til punkt og prikke.

I sitt hensynsløse påståtte vern av Spanias enhet har det spanske rettsvesenet forvrengt loven for å bruke oss til å statuere et eksempel. Spansk høyesterett vedtok altså å prøve denne saken der to ledere av frivillige organisasjoner og ti tidligere parlaments- og regjeringsmedlemmer står tiltalt for opprør, oppvigleri og til og med organisert kriminalitet. Dette til tross for det faktum at oppvigleri og opprør etter spansk lov forutsetter bruk av vold.

De eneste som har brukt vold i denne sammenhengen, var det spanske politiet under Catalonias folkeavstemning den 1. oktober 2017.

De juridiske avvikene i denne dypt politiserte rettssaken har kommet på rekke og rad. Jeg er ikke politiker og har aldri hatt noe politisk embete. Jeg er en forretningsmann som også er leder for en Spanias største frivillige organisasjoner. Ved at jeg stilles for retten i landets øverste rettsinstans, frarøves jeg enhver form for ankerett, som alle innbyggere i Den europeiske union har krav på.

Nå har jeg vært fengslet uten grunn, avskåret fra bedriften min, familien min, kulturorganisasjonen min i over et år. Jeg får bare møte min kone og sønn et par timer i måneden, og ser min sønn vokse opp på den andre siden av en glassvegg i fengselet.

Den mest foruroligende av alle uregelmessighetene vi har blitt utsatt for, er kanskje sammensvergelsen mellom Spanias høyesterett og det ultranasjonalistiske, fremmedfiendtlige ytre høyre-partiet Vox. Det har fått lov til å delta i rettssaken i rollen som anklager, side om side med Spanias påtalemyndigheter.

Vox støttes av personer som Marine le Pen og Steve Bannon, en type ideologer som ønsker å rasere Den europeiske union og sende oss tilbake til 1930-tallet. Prosessen har ofte foregått på dette ekstremistpartiets premisser – til tider bokstavelig talt, idet hele sider av påtalemyndighetens tiltalebeslutning er likelydende med anklagen som Vox har presentert.

Det er ikke bare jeg som har fordømt disse juridiske avvikene. Internasjonale organisasjoner som Amnesty International, Verdensorganisasjonen mot tortur, Front Line Defenders og en spesialutsending fra FN, har alle oppfordret spanske myndigheter til å frafalle alle anklager mot meg og løslate meg fra varetekt umiddelbart. FNs høykommissær for menneskerettigheter, Zeid Ra'ad al Hussein, oppfordret til å finne en løsning på situasjonen gjennom politisk dialog.

De alvorlige konsekvensene av denne grunnløse politiske vendettaen, og min personlige overbevisning om at menneskerettighetene må forsvares, gjør at jeg ikke møter i retten som en angrende synder. Jeg vil heller ikke søke om benådning. Jeg vil bruke rettssaken som en megafon for å fordømme hvert eneste menneskerettsbrudd som den notorisk politiserte spanske høyesteretten begår, og som en plattform for å forsvare alle uttrykk for demokratisk frihet, som for tiden er truet i Spania. Kort sagt: Jeg vil anklage den spanske stat.

Jeg kan ikke forutse rettssakens utfall. Vil Spania virkelig dømme sitt eget demokrati til døden? Kanskje. Det finnes imidlertid fremdeles håp, så lenge andre europeere hever stemmen for å forsvare menneskerettighetene. Hvis stemmer fra hele verdensdelen oppfordrer til å bilegge den hevngjerrige rettssaken og heller søke en politisk løsning på det politiske problemet mellom Catalonia og Spania, så vil Spanias demokrati seire.

Jeg er fullt klar over hvilket ansvar jeg har fått. Over hele Europa undergraves de liberale demokratiene som vi har kjempet så hardt for å bygge opp, av en bølge fra ytre høyre. Denne rettssaken er bare en av de mange slagmarkene hvor denne kampen står. Derfor lover jeg at uansett hvor umenneskelige forhold jeg utsettes for, uansett hvilke ydmykelser og påkjenninger denne rettssaken medfører for meg og min familie, så vil jeg stå fullt og fast for det jeg tror på.

Jeg er sikker på at jeg ikke vil stå alene. I dag, mer enn noen gang, i vår globaliserte verden, er det like viktig å forsvare demokratiet i Barcelona som i Moskva, Ankara eller Caracas.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.