DEBATT

Tredeling av foreldrepermisjonen:

En reversering av likestillingen?

Tredeling av foreldrepermisjonen gjør at kvinner må ofre mer for å følge helsemyndighetenes råd. Ifølge regjeringen er formålet å styrke likestillingen.

TREDELT PERMISJON: Fra og med 1. juli ligger det an til at mor og far vil få 15 uker foreldrepermisjon hver, og en fellesperiode på enten 16 eller 26 uker, avhengig av dekningsgrad, som fordeles fritt mellom dem. Foto: NTB scanpix
TREDELT PERMISJON: Fra og med 1. juli ligger det an til at mor og far vil få 15 uker foreldrepermisjon hver, og en fellesperiode på enten 16 eller 26 uker, avhengig av dekningsgrad, som fordeles fritt mellom dem. Foto: NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Neste måned skal Stortinget behandle regjeringens forslag om å utvide kvoten ved permisjon fra 10 til 15 uker. Tidligere har fedrekvoten vært på 10 uker og mødrekvoten vært på 3 uker før fødsel og 10 uker etter fødsel. De resterende 26 eller 36 ukene, avhengig av dekningsgrad, inngår i fellesperioden som foreldrene står fritt til å fordele mellom seg.

Det rår liten tvil om at det i de fleste tilfellene tar mor ut hele, eller mesteparten av fellesperioden. Ifølge NAVs statistikk for 2017 var det bare 14,1 prosent av fedrene som tok ut mer permisjon enn de lovfestede 10 ukene. Hvor mange kvinner som tar ulønnet permisjon finnes det ikke nyere statistikk på, men den skulle jeg likt å se.

I disse dager ser man støtt og stadig innlegg i avisene om den nye permisjonsordningen som kan bli en realitet allerede fra 1. juli. Ordningen innebærer at mor og far har 15 uker permisjon hver, og en fellesperiode på 16 eller 26 uker avhengig av dekningsgrad, som de står fritt til å dele mellom seg. Forslaget om ny permisjonsordning forlenger ikke den totale stønadsperioden.

Jeg kjenner at den nye ordningen provoserer og at man gjemmer seg bak økt likestilling som argument for endringen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer