TAPTE: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fikk ikke vilja si.   Foto: Torbjørn Berg/Dagbladet
TAPTE: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fikk ikke vilja si.   Foto: Torbjørn Berg/DagbladetVis mer

En rigid fraværsregel er ikke rett medisin

Kanskje bør vi først ta en titt på årsaken til at elevene ikke kommer på skolen, før vi forsøker å lenke dem til skolepulten.

Kommentar

Som forventet satte Arbeiderpartiet foten ned for Torbjørn Røe Isaksen og regjeringens forsøk på å innføre en fraværsgrense i skolen. Det har fått Høyres kommunikasjonsfolk til å fyre på alle plugger.

Det er «inkonsekvent» og «vinglete» av Ap å gå imot den konkrete fraværsregelen regjeringen har innført, siden partiet har sagt at de kan se for seg å støtte en godt uformet fraværsgrense.

Vi burde forvente at det selvutnevnte kunnskapspartiet forstår at det er alfa og omega hvordan politiske tiltak utformes. At du er for velferdsordninger betyr ikke at du bør støtte alle tenkelige varianter av dem. Men i kampen blir retorikken fort desperat.

Kunnskapsministeren viste på sin offisielle facebook-side hvor galt det kan gå. Her siterer han professor Arnstein Mykletun, «en av Norges fremste eksperter på fravær i arbeidslivet» som «mener det er en tett kobling mellom fravær og frafall i skolen».

Konklusjonen er implisitt: Sidene elever som er mye borte fra skolen oftere faller fra, er den naturlige løsningen å forby elevene fra å være borte fra skolen. Men som selv de elevene Røe Isaksen vil stryke forstår, holder ikke resonnementet.

Like lite som forbud mot tigging hjelper mot det underliggende problemet, har vi ingen garantier for at det å «forby» frafall vil hjelpe de elevene som i dag faller fra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forslaget går ut på at hvis en elev har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i ett eller flere dag, skal karakter ikke gis. Og får du ikke karakter, får du ikke vitnemål. I praksis kan eleven da totalt sett ikke ha mer enn noen få prosentpoeng fravær, men likevel ikke få vitnemål hvis alt fraværet kommer i ett fag.

På den annen side kan strategisk orienterte elever ha opp til en måned udokumentert fravær, «godkjent» av systemet. Regjeringen har dermed greid å innføre en ordning som både er for streng og for slapp på en gang.

La det være sagt. For mange er det en forutsetning for læringen at de er på skolen. God læring kan i visse tilfeller også kreve aktiv deltakelse fra elevene og fravær kan smitte. Skolen er også en fin sosial arena for de aller fleste. Dette er alle forhold som taler for at elevene er på skolen.

Men det er altså ikke argumenter for å innføre en rigid og dårlig utformet fraværsgrense. Er elevene så lite på skolen at det er umulig å vurdere dem kan læreren nekte å gi karakter, men det bør skje etter en helhetlig vurdering, ikke etter en automatisk applisering av en grense funnet opp i Kunnskapsdepartementet. Hvis problemet ligger hos svake lærere, som ikke tør annet enn å gi karakter, er ikke løsningen et statlig diktat, men å styrke skolen og lærerne.

Frafallet er altfor høyt i skolen, dels fordi dagens elever sluses inn i et system de ikke er motivert for. Kanskje bør vi først ta en titt på årsaken til at elevene ikke kommer på skolen, før vi forsøker å lenke dem til skolepulten.