En rik spillemann

BERGEN (Dagbladet): Bergenserne er et privilegert folkeslag. Her har de fått en av verdens beste musikaler, «Spelemann på taket», tilbake 30 år etter norgespremieren, i en god og gjennomarbeidet oppsetning med yndlingen Helge Jordal i hovedrollen.

Da kan det være på sin plass å minne om at dette ikke er noen folkekomedie. Snarere det motsatte.

I «Fiddler on the Roof» handler det om å overleve. Intet mindre. Og om hva du har for bagasje, for ballast, når du drives videre forhatt, forfulgt - ikke for noe du har gjort, men fordi du nå engang er født som den du er.

- Kjære Gud, det er sant at vi er ditt utvalgte folk. Men kunne du ikke av og til velge et annet? spør melkemannen Tevje i den jødiske landsbyen Anatevka, Ukraina ett tusen ni hundre og fem år etter at et barn ble født i Betlehem. Melkemannen og hans folk trakasseres og kjeppjages av russere.

Innvendinger

Skulle man innvende noe mot Bentein Baardsons ellers så rikholdige oppsetning, må det være at den kunne vært farligere, at det frodige folkelivet i denne landsbyen mangler skyggelegging. Når mange partier i den lange førsteakten gir gale signaler og assosiasjoner om humor, typer og miljø, kan det også skyldes ensemblets omgang med nynorsk og dialekter. Helge Jordal spiller denne gang ikke i en folkekomedie fra strilelandet. På generalprøven måtte han bruke mye tid og krefter på å motbevise det. (Hva er så galt med Finn Ludts oversettelse?)

God Jordal

Helge Jordal har sin Tevje inne. Han vokser med sin melkemann gjennom livslyst og drømmer - «Om eg var ein rik mann» gjør han praktfullt - plager, bekymringer og ømhet for tradisjonene og for sine fem gifteferdige døtre. Og han vokser ikke minst med humoren. Om den er svart, blir den ikke kynisk for her er den nødvendig. Både som beskyttelse og som middel til å overleve.

I Helge Jordals ulenkelige skikkelse og rustne røst har Tevje en trassig ømhet, og av samspillet med Wenche Kvamme som kona Golde oppstår poesi i «Held du av meg?».

Kvamme vet å gjemme en søt blyghet bak sitt bastante ytre. I mangfoldet rundt dem, rollelisten teller hele 30 navngitte personer, er Rhine Skaanes en iherdig koblerske, Marianne Nielsen og Katrine Lunde tegner de to eldste døtrene rent og sterkt. Frierne den sjenerte skredderen Motel, Bjørn Wilberg Andersen, og den radikale studenten Pertsjik, Trond Espen Seim, står fint i bildet og har mer å gå på.

Overbevisende

«Spelemann på taket» på alle vis en rik musikal. Om Jerry Bocks vidunderlige musikk ikke kommer helt til sin rett i Bergen, vet Anderz Døving å spille på alle koreografiske muligheter, og de er mange! Overbevisende arbeid. Svakheten er Even Børsums kompakte scenografi som gjør spilleplassen klaustrofibisk og miljøet renset for sjarm.

Innvendinger til tross, «Spelemannen» er Bergen, i især annen akt, er stor opplevelse - til ettertanke og til glede.