FOR GAMMEL FOR SIN TID: Emile Ratelband har gått til retten for å bli yngre. Foto: AFP / NTB Scanpix
FOR GAMMEL FOR SIN TID: Emile Ratelband har gått til retten for å bli yngre. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

På kornet

En riktig alder?

Jeg er åpenbart ikke alene om å være forvirret av min alder.

Meninger

Den 69 år gamle nederlenderen Emilie Ratelband har gått til retten for å endre sin juridiske alder. Han vil fødselsregistreres 11. mars 1969, og ikke 11. mars 1949, slik han er nå. Han begrunner sitt ønske om å bli 20 år yngre blant annet med at det da blir lettere å date.

- Når jeg er 69 er jeg begrenset. Når jeg er på Tinder, og det står at jeg er 69, får jeg ingen svar. Når jeg er 49, med det ansiktet jeg har, så vil jeg være i en luksuriøs situasjon, sier Ratelband, ifølge avisa The Guardian. Han omtaler seg selv som en «posivitets-guru», og sier han ikke er komfortabel med sin egen alder.

Vi har forelagt det ovenstående for den ikke alt for kjente poeten Darwin Poulson. Fra sin hybel i Hegdehaugsveien i Oslo sier han at han kjenner seg igjen i Ratelbands virkelighetsbeskrivelse.

- Jeg har også store problemer med min alder. Jeg har en alder som ikke føles riktig, sier Poulsson (47). Han ser på oss gjennom en vegg av røyk. For å bedre sikten litt har Poulson hengt tåkelys i taket. Men når hans venninne kommer på et sjeldent besøk, slår Poulson av tåkelyset.

På kornet er et daglig skråblikk fra Dagbladets journalister.

- Det er for stridt, sier Poulson, og gjentar: - Det er for stridt med damer. Jeg er ikke bekvem med å være 47. Så jeg vil gjerne forandre min juridiske alder til 67. Da kan jeg også heve alderspensjon, sier Poulson, og ansiktet lyser opp, får en egen glød, og speiler seg i tåkelyset gjennom veggen av røyk.

Poulson mener det er for stridt å måtte publisere hele tida for å få endene til å møtes. Nå er det imidlertid lenge siden Poulson har publisert noe. Ja, faktisk - når han tenker seg om - så har det aldri skjedd.

- Tenk, ikke noe mas fra damer. Ikke noe mas fra forleggere. Og fullt opptjent pensjon, sier Poulson.

- Jeg går rettens vei, sier Poulson, og slår hardt i bordet.

- Kom inn, kom inn, sier han så, av lyden fra dunket i bordet, og ser mot hybeldøra. Han slår av tåkelyset, og tenker fryktsomt; kan det være dama?