DEBATT

Foreldelsesfristen:

En riktig opphevelse av foreldelsesfristen

Påskekrimmen «Den døende detektiven» var spennende, men ga oss også litt å tenke på.

NYE METODER: Vi har i dag forbedrede etterforskningsmetoder, som gir mulighet for oppklaring av eldre saker, skriver artikkelforfatteren. På bildet er Seksjon for elektroniske spor på Kripos sitt nye bygg på Bryn i Oslo. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
NYE METODER: Vi har i dag forbedrede etterforskningsmetoder, som gir mulighet for oppklaring av eldre saker, skriver artikkelforfatteren. På bildet er Seksjon for elektroniske spor på Kripos sitt nye bygg på Bryn i Oslo. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I den spennende svenske påskekrimmen på NRK langfredag fikk vi en sterk illustrasjon på hvilke dilemmaer dedikerte politifolk kan stå overfor med en foreldelsesfrist på drap, som gjør at avslørte drapsmenn går fri.

Uløste drap på barn gjorde at vi jobbet med dette i justiskomiteen på Stortinget i 2012 og 2013, og Stoltenberg-regjeringen sendte et forslag om å oppheve foreldelsesfristen på høring våren 2013. Deretter ga en enstemmig justiskomité i mars 2014 beskjed til Solberg-regjeringen om å legge fram et slikt lovforslag raskt, så det kunne behandles før sommeren.

Det skjedde, slik at Stortinget 16. juni vedtok å oppheve foreldelsesfristen for drap mm. De eneste som stemte imot lovforslaget var det nåværende regjeringspartiet Venstre. Så i Norge etter juni 2014 ville «Den døende detektiven» ikke havnet i den knipen mellom lov og rettferdighet som vi ble så grepet av på TV langfredag.

Etter vår opphevelse av foreldelsesfristen for drap har Kripos prisverdig nedsatt en Cold Case-gruppe. Den jobber med ca. førti drapssaker som ikke er foreldet lenger. Vi har i dag forbedrede etterforskningsmetoder, blant annet når det gjelder bruk av DNA-spor og DNA-profiler. Det har allerede vist seg at det kan dukke opp nye koblinger og mulighet for oppklaring av eldre saker hvis ukjente gjerningsmenn begår nye handlinger hvor det finnes DNA som matcher gamle funn.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer