Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

En rød tomat i Nederland

Euro-krisa tar stadig nye og uventede vendinger. Nå er det — av alle — de rike og økonomisk nøkterne nederlenderne som murrer og truer euro-samarbeidet, skriver Einar Hagvaag.

RØD TOMAT: Emile Roemer vil dele velferdsgodene i Nederland og tåle litt underskudd på statsbudsjettet. Men flere penger til EU blir det ikke. Foto: AFP / Scanpix / ANP / PHIL NIJHUIS
RØD TOMAT: Emile Roemer vil dele velferdsgodene i Nederland og tåle litt underskudd på statsbudsjettet. Men flere penger til EU blir det ikke. Foto: AFP / Scanpix / ANP / PHIL NIJHUIS Vis mer

EURO-KRISA, med innsparinger og krisehjelp, går til valg, nå i Nederland 12. september, og en ny politisk støkk kan være i vente for EU. Sosialistpartiet, de fordums maoistene, kan bli landets største parti og få i oppdrag å danne regjering. De seiler i medvind blant velgerne ved å forkaste kutt og innsparinger hjemme og avvise krisehjelp ute.

I forrige valg i 2010 var det Geert Wilders og Frihetspartiet som rystet Europa med hat mot islam og motstand mot EU. Etter fire måneders forhandlinger klarte Mark Rutte og de konservative liberale i Folkepartiet for Frihet og Demokrati (VVD) å danne regjering sammen med kristelig-demokratene i CDA. Men de satt på nåde fra Wilders, som ikke tok plass ved regjeringsbordet.

I april skulle statsminister Rutte gjøre nye kutt i statsutgiftene for å få ned underskuddet, som er større enn tillatt blant euro-landene. Da nektet Wilders å støtte kuttene og felte Rutte.

MEN NÅ er det Emile Roemer, lederen i Sosialistpartiet (SP), som har tatt plassen fra Wilders i rampelyset og samtidig stjålet ikke så få av hans velgere. Wilders kan tape ti av partiets nåværende 24 seter. I meningsmålingene ligger SP an til å bli landets største parti, med 30 til 35 seter i Tweede Kamer, Andrekammeret, opp fra 15 i 2010. Da kan Roemer få regjeringsoppdraget.

SP har aldri vært i regjering. Partiet ble dannet i 1971 som et maoistisk parti med den klassiske forkortelsen KPN (m-l), men kastet marxismen-leninismen på skraphaugen omtrent da Berlin-muren falt. Etterhvert minner det om norske SV. Fra det kom inn i parlamentet i 1994 vokste det fra to til 25 folkevalgte i 2006.  SP var det eneste partiet på venstresida som stemte nei til den dødfødte EU-grunnloven i 2005. Etterpå falt det tilbake til 15 seter i 2010. Partiet har tatt mye av den politiske plassen fra Arbeiderpartiet (PvdA), som la seg inn mot midten.

NÅ ER DET «Del godene!» - bokstavelig talt for alle penga - og en rød tomat med ei hvit stjerne der stilken skal sitte, som partiets symbol. Roemer nekter å kutte i verferdsstaten for å få underskuddet ned i mindre enn tre prosent av BNP, han vil halvere EU-budsjettet og han vil stanse ytterligere kriselån til gjeldstyngede euro-land.

- 13 av de 17 euro-landene har mer enn tre prosent underskudd. Hvem skal fortelle hvem hva som må gjøres? Kom igjen! La oss bruke våre hjerner og ikke bli for besatt av avtalte tall, har Roemer sagt i valgkampen.

- Og så må jeg betale ei latterlig bot dersom underskuddet er større enn tre prosent? Over mitt lik! uttalte han til avisa Het Financieele Dagblad.

ROEMER og SP ligger omtrent side om side med Rutte og VVD, og vanskelig er det alltid å danne regjering i Nederland. Det kan ta uker og måneder. Bare Belgia er verre. Ikke mindre enn 11 partiet ligger an til å slippe inn i Andrekammeret, og å sette sammen et flertall blir krevende. Roemer kan bruke fire måneder på å mislykkes, og så kan Rutte fortsette i fire til og kanskje lykkes, mens vi i mellomtida feirer jula, sa en sarkastisk analytiker nylig.
 
Noe er i ferd med å skje blant nederlenderne, som var med på å grunnlegge EU og euro-samarbeidet. Få har hatt så stor nytte av euroen som den nederlandske eksport-økonomien. Men de siste to år har velgernes støtte til EU-medlemskapet falt fra 76 til 58 prosent. Både SP og Arbeiderpartiet går imot nye innsparinger og vil ha mer tid til å få ned underskuddet. Wilders vil ut av EU og euro-samarbeidet.

NEDERLAND har vært blant de sterkeste støttespillerne for forbundskansler Angela Merkel og Tyskland når det gjelder å spare seg ut av krisa. Nederlenderne er grundige bokførere som ikke liker underskudd og samtidig er solidariske. Nå vender de seg mot både kutt og krisehjelp. Da kan Nederland lamme krisepolitikken i EU. Nederland har den femte største euro-økonomien.

Valget faller symbolsk på samme dag som Grunnlovsdomstolen i Tyskland skal ta stilling til om det varige krisefondet i EU bryter med den tyske grunnloven. Så, hvis krisefondet blir godkjent der og Merkel våger nye tiltak for å redde euro-samarbeidet, så kan Nederland komme i veien. Og i Finland er Sannfinnene på det samme sporet, de har til og med forlangt pant for lån til Hellas. Euro-krisa flommer utover Europa og har nå nådd dikene i vesle, sterke Nederland.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media