DEBUTERER: Den erfarne musikeren Tønes debuterer som forfatter under sitt egentlige navn, Frank Tønnesen. Foto: André Løyning
DEBUTERER: Den erfarne musikeren Tønes debuterer som forfatter under sitt egentlige navn, Frank Tønnesen. Foto: André LøyningVis mer

Anmeldelse: Frank Tønnesen - «Vi kan ikke ta med oss alt dette hjem»

En rømt hund og folk som stjeler kostbart porselen

Litt for langdryg og enstonig tragikomedie.

Mens jeg leste debutboka til Frank Tønnesen, landskjent som sangeren Tønes, kom jeg til å tenke på tittelen på Olav Duuns første bok, «Løgelege skruvar og anna folk» fra 1907.

Humoristiske, satiriske bygdeskildringer har lange tradisjoner i norsk litteratur, og omfatter forfattere fra Falkberget til Aukrust, fra Alf Prøysen til Ragnar Hovland.

Underfundig

Tønnesen har skrevet et slags kollektivportrett av ei bygd på Vestlandet, med et meget stort persongalleri. Boka består av korte kapitler, til sammen en slags roman, og det tar litt tid å se sammenhengen mellom de forskjellige menneskene og familiene.

I handlingen inngår en rømt hund, folk som stjeler henholdsvis fajanse, altså kostbart porselen, og juletrær, dessuten en hemmelighetsfull jeg-person som dukker opp i avsnitt av mystisk karakter. Mange av opptrinnene er humoristiske, av det diffuse slaget som ofte kalles underfundig.

Mye raljering

Tønnesen skildrer opptrinn som gjerne kunne inngått i en situasjonskomedie på TV, eller kanskje en slags vestlandsutgave av «Kampen for tilværelsen». Blant fenomenene som raljeres med er campingvogner, varmepumper, fårikål, slankekurer, samlemani, konfirmasjonsfeiring og mer eller mindre frivillig samvær mellom mennesker som ikke nødvendigvis liker hverandre.

Vi som liker Tønes’ visekunst og hans humoristiske form, vet at han er en stor musikalsk og verbal begavelse. Det er ikke overraskende at han også har litterære ambisjoner.

For lite framdrift

Tønnesen er utvilsomt en dyktig forteller. Men jeg opplever framdriften som for treig og boka som for lang og enstonig. Personene blir skildret av den samme, allvitende stemmen. Ettersom den skrider fram, får boka et større preg av alvor. Det er som om forfatteren ikke helt har bestemt seg for om det er en tragedie eller en komedie han byr på.

En mer skarpskåren og spenningsskapende intrige hadde vært å anbefale. Mer midtveis mellom minimalismen i visene og denne litt utflytende samlingen med tekster og historie.

.