DØMT: Julia Timosjenko etter at hun ble dømt til sju års fengsel i en rettssal i Kiev tirsdag. AFP PHOTO / SERGEI SUPINSKY
DØMT: Julia Timosjenko etter at hun ble dømt til sju års fengsel i en rettssal i Kiev tirsdag. AFP PHOTO / SERGEI SUPINSKYVis mer

En sak som stinker

Med opposisjonslederen i fengsel og en rettssak som lukter vondt, er Ukraina i ferd med å spille seg bort fra EUs banehalvdel, skriver Morten Strand.


UKRAINAS FYRVERKERI av en politiker, Julia Timosjenko, er dømt til sju års fengsel. EU slår fast det opplagte, nemlig at dommen er basert på selektiv anvendelse av loven og er politisk motivert. Dommen er ikke bare en skamplett for enhver president som vil ha dannet omgang. Den er også et stort problem i forholdet til EU. Ukraina søker assosieringsavtale med EU, og president Viktor Janukovitsj har gjort det klart at Ukraina vil vende seg mot EU framfor Russland. Men i EU holder man seg for nesa, og sier at dommen mot Timosjenko er uakseptabel.

FRA ORKESTERPLASS kan vi altså konstatere at president Janukovitsj anser Timosjenko som et så stort problem at han setter Ukrainas viktigste strategiske valg til side for å bli kvitt en plagsom politisk motstander. Og EU, hva skal EU svare på denne provokasjonen av en dom i sin egen bakgård? Skal de spille Ukraina over på Russlands banehalvdel, der Vladimir Putin står med åpne armer, og mer enn gjerne vil ha Ukraina med i den handelsunionen han lanserte i forrige uke, med tidligere sovjet-republikker fra Kaukasus og Sentral-Asia?

PROSESSEN MOT Timosjenko anskueliggjør en rekke politiske paradokser. Den har dessuten et fascinerende persongalleri, med eks-president Viktor Justsjenko, hovedpersonene selv, og Russlands påtroppende president Vladimir Putin. I tillegg er dommen basert på en sak som er så tvilsom at den langt på vei i seg selv er en innrømmelse av at hele prosessen er politisk begrunnet, og - altså - basert på selektiv anvendelse av loven.

FØRST SAKEN. Timosjenko er dømt for å ha gått ut over sine fullmakter da hun i 2009 inngikk en gassavtale med Russland. Aktoratet har hevdet - og regjeringen har ment - at gassavtalen med Russland var for dyr, at prisen var over markedspris. Ingen har i denne saken snakket om at Timosjenko har puttet penger i egen lomme, det er altså ikke snakk om korrupsjon. «Bevisene» mot Timosjenko har vært rene formalia, som for eksempel at skjemaer hun har brukt i forbindelse med avtalen ikke har vært de korrekte, og at hun ikke i tilstrekkelig grad informerte ministre som burde informeres. I et normalt system hadde saken - hvis det i det hele tatt er en sak - handlet om politisk mistillit, og ikke endt i en rettssal.

SÅ POLITIKKEN. Forenklet sett er Ukraina kulturelt og politisk delt i to. I øst - der Janukovitsj har sin maktbase - snakker man russisk til hverdags, og vil knytte landet til Russland. Mens mange steder i vest - der Timosjenko har sin maktbase - er skepsisen til det meste som er russisk like sterk som den er i de baltiske land og i Polen. Janukovitsj' første embetshandling da han ble president i 2010 var derfor å forlenge avtalen med Russland om marinebasen ukrainsk jord, på Krim, og avblåse alle samtaler med NATO om medlemskap. Han ville ha et nært forhold til Russland, men samtidig gjorde han det klart at den utenrikspolitiske hovedveien gikk til Brussel og EU. Janukovitsj spiller åpenbart på at EU ikke vil lukke igjen døra, og spille ham over på Russlands banehalvdel. Det er et høyt spill, et spill som ikke tillater at han demonstrerer ytterligere autoritære sider. EU har også merket seg at blant annet ytringsfriheten i Ukraina er under press.

SÅ PERSONENE. Det er ikke politiske motsetninger som først og fremst kjennetegner forholdet mellom Janukovitsj og Timosjenko. Det likner mer på et intenst personlig hat. Da Janukovitsj utropte seg selv til vinner av presidentvalget i 2004, var det Julia Timosjenko som klatret opp på barrikadene og mobiliserte de hundretusener av mennesker som demonstrerte mot Janukovitsj' valgfusk. Hun ble dronningen av den oransje revolusjonen, som gjorde Viktor Justsjenko til den oransje presidenten. Men president Justsjenko og statsminister Timosjenko hadde et turbulent og kaotisk forhold, og under rettssaken i sommer vitnet til og med Justsjenko mot sin tidligere statsminister. Og mens Justsjenko spilte på lag med erkerivalen Janukovitsj, spiller Russlands statsminister Putin nå på lag med Timosjenko, selv om Putin støttet Janukovitsj i 2004, og Timosjenko og Justsjenko påførte Putin hans største utenrikspolitiske nederlag, den oransje revolusjonen. For gassavtalen ble underskrevet av Putin og Timosjenko.

OG SÅ EM-FINALEN. Et veddemål til slutt. 1. juli neste år går finalen i fotball-EM i Kiev. Er det noen som satser penger på at Timosjenko - Vestens helt - sitter bak lås og slå da? Ikke det, nei.