MILJØMANN SOM LIKER Å FLY: Erik Solheim, sjefen for FNs miljøprogram gestikulerer mens han snakker i forbindelse med Verdens miljødag. Foto: AFP / NTB Scanpix
MILJØMANN SOM LIKER Å FLY: Erik Solheim, sjefen for FNs miljøprogram gestikulerer mens han snakker i forbindelse med Verdens miljødag. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

En samtale med Erik den flygale og Erik den surrete byråkraten

Erik Solheims to sider.

Meninger

Erik Solheim har dukket opp i nyhetene på to ulike måter den siste tiden. Sjefen for FNs miljøprogram har både stilt opp i luftfartens egen nettavis FlySmart24.no og blitt gjenstand for flengende kritikk i rapportutkastet til FNs internrevisjon.

Spaltist

Tuftebarten .

Anonymt twitter-fenomen, som boltrer seg i langtekst hos Dagbladet. Har blant annet spådd at Rosenborg rykker ned i Adecco-ligaen og at Donald Trump får Nobels Fredspris i 2017.

De ulike tekstene gir oss to litt ulike utgaver av Erik Solheim: En boblende og reiseglad flyentusiast, og en surrete byråkrat som sliter med å skille privat forbruk og et høytstående verv i FN.

Siden mange ikke har tid til å få med seg alt som skjer i nyhetsbildet, har jeg invitert begge til en hyggelig samtale om luftfart og miljøvern.

Takk for at dere tok dere tid til dette intervjuet. La oss starte med luftfart. Flyreiser synes å spille en viktig rolle i livet deres?

Erik den flygale: Ja, jeg elsker å fly. Jeg tror jeg kan konkurrere med de fleste nordmenn om å ha flydd flest flyselskaper.

Erik den surrete byråkraten: Stemmer. På under to år har jeg brent av 4,1 millioner kroner fordelt på 529 reisedøgn.

Oi. Er det lett å skille privatliv og jobb med et sånt liv?

Erik den flygale: Dritlett. 100 % kjempelett. Jeg blander ikke inn min egen dårlige samvittighet over mitt gigantiske karbonutslipp. Dette er jobb og kun jobb. Flaks for meg at jeg elsker å fly business class, legge ned setet til en seng og sove seg gjennom en lang flytur minst tre dager i uka. Tiden om bord på fly er den eneste der jeg kan virkelig slappe av. Være Erik. Uten at en masse mennesker skal snakke med meg hele tiden.

Erik den surrete byråkraten: For å være ærlig går jeg ofte i surr. Når er jeg ikke på jobb egentlig? Hvis jeg tar en helgetur til Paris midt i juleferien, setter jeg det bare som «bilateralt møte» i reiseregninga, jeg. Det pleier å gå bra.

Er du en prisbevisst flypassasjer?

Erik den flygale: Veldig! Som FN-topp opplever jeg ofte at mine asiatiske favorittselskaper blir i dyreste laget. Derfor blir valget ofte de billigste selskapene. Jeg har enorm respekt for Bjørn Kjos og måten han har tvunget prisene ned på. Herlig askeladd, han Bjørn.

Erik den surrete byråkraten: Nei, det vil jeg egentlig ikke si. Komfort er viktigst. Ved to anledninger har jeg faktisk byttet til et dyrere flyselskap, noe som ga FN ekstrautgifter på nesten 60 000 kroner. Det er det verdt for maten til Singapore Airlines.

Med så mange flyturer i året, tenker dere på hvordan UNEP-staben bidrar til klimautslipp?

Erik den flygale: *klapper ironisk* Se her, ja. Den norske moralismen slår til igjen. Dårlig samvittighet løser ingenting. Jeg tror heller på å inspirere folk. Fly så mye du kan. Da får flyselskapene råd til å utvikle supersoniske elfly der du kan slappe av, legge ned setet til en seng og sove ut champagnerusen.

Erik den surrete byråkraten: Her er jeg helt enig med Erik den flygale. I FNs miljøprogram har vi ikke innført retningslinjer for å kontrollere ansattes karbonutslipp eller oppfordre dem til å finne alternative reisemetoder. Å gå foran med et godt eksempel vil være helt meningsløst.

Takk for praten, gutter. Dere burde holde kontakten. Virker som om dere har mye til felles.