Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: «Nora»

En sanseligere lerkefugl

Merete Pryds Helle gir Ibsens Nora erotiske lyster.

MERETE PRYDS HELLE: Dansk forfatter og bidragsyter til prosjektet Ibsen NOR. Foto: Robin Skjoldborg
MERETE PRYDS HELLE: Dansk forfatter og bidragsyter til prosjektet Ibsen NOR. Foto: Robin Skjoldborg Vis mer

«Et dukkehjem» er verdens mest kjente ekteskapsdrama. At Nora forlater hus og hjem og mann og barn, har ikke lenger noen sprengkraft, men ikke desto mindre frister det å bli kjent med dama som sto opp for seg selv.

Lerkefuglen, ekornet, alvepiken og den napolitanske fiskerpiken hadde jo en ryggrad som ikke avslører seg før i siste akt hos Ibsen. Hvordan fikk hun den?

I naturen

Her er det danske Merete Pryds Helle trer hjelpende til. Kanskje er hun mest kjent for den brede slektsromanen «Folkets skønhed» (2016), men nå bruker hun samme detaljrikdom og sanselighet på å fortelle Noras livshistorie.

Noras «utvidede biografi» er hennes svar på oppgaven fra Ibsen NOR prosjektet, om å betrakte Ibsen med friske øyne. Det norske forlaget Oktober står bak, sammen med danske Rosinante og svenske Natur & Kultur. Liknende utfordring kjenner vi fra The Hogarth Shakespeare Project, der en rekke kjente samtidsforfattere har latt seg inspirere av Shakespeares figurer.

Seksualitet

«Nora» begynner da jenta er tolv og vokser opp uten mor, men med far og omsorgsfulle tjenestefolk på Lysgården utenfor Molde. Det er vinter og snø, og Pryds Helle maler naturen med sensuelle strøk:

«Nora setter seg på huk og stryker en finger over det nysmeltete, søte vannet og stikker fingeren i munnen. Det smaker lys og søt sommer.»

Nora er ikke helt uerfaren med kjønnslige lyster før student Torvald Helmer kommer inn i hennes liv. Igjen bruker Pryds Helle seksualiteten som en naturlig del av unge Noras liv. Hun kryper mer enn gjerne under den varme dyna til tjenestepikene Bertha og Regine:

«Nora ligger ubevegelig mens Regines hånd glir inn mellom beina hennes. Hun har et ivrig pelsdyr der nede, et dyr som kommer frem iblant, for å slikke de fingrene som kjæler med det. -Deilig, saftig plomme, hvisker Regine.»

Livet som lerkefugl for far og mann har sine sider. Når Nora forteller Torvald at hun er med barn, farer han sammen: «Nora, det kan du ikke gjøre mot meg!» Nora framstår etter hvert som den voksne, ansvarlige i forholdet. Torvald blir «mørkebundet», dunker hodet i veggen så blodet siler og kaller Nora for «en råtten ku». Han må straks i solen; og Nora må skaffe pengene.

Helstøpt

Det er en annen Nora vi møter hos Merete Pryds Helle enn den ibsenske. Ikke nødvendigvis annerledes, men med mer kjøtt på beinet. Hun framstår mer helstøpt, fordi flere detaljerte scener og tildragelser har gitt en forklaring på hvorfor det gikk som det måtte gå.

Torvald Helmer er også her en uforbederlig egoist, en mann som er mer enn villig til å ofre kona for å unngå skandalen og redde karrieren. Og når Nora går, får hun en uventet solidaritetserklæring fra en samtidig kvinne. I Merete Pryds Helles versjon – om ikke hos Ibsen - er dette en logisk konsekvens.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling