UT AV OLJESAND: Statoilsjef Eldar Sætre.
UT AV OLJESAND: Statoilsjef Eldar Sætre.Vis mer

Oljesand

En seier for sunn fornuft

Betegnelsen «miljømessig freakshow» er absolutt berettiget.

Meninger

Det er all grunn til å glede seg over at Statoil nå har solgt seg ut av oljesandprosjektene i den canadiske provinsen Alberta. Selskapet tar nedskrivninger på mellom 4,2 og 4,7 milliarder kroner i forbindelse med salget. Statoil opplyser at transaksjonen er i tråd med selskapets «strategi om porteføljeoptimalisering». Salget begrunnes altså først og fremst med finansielle hensyn. Det skjer etter en kommersiell vurdering på grunn av en betydelig lavere oljepris nå enn da oppkjøpet av North American Oil Sands Corproration ble gjort i 2007.

Selv om motivene har vært økonomiske, er det ikke desto mindre grunn til å gratulere Statoil med et positivt miljøtiltak. Miljøorganisasjoner som Greenpeace kaller salget av tjæresandprosjektet som en seier for sunn fornuft. WWF mener at salget viser at det nytter å kjempe mot store pengeinteresser, og Bellona gleder seg over salget av noe de har kalt en skamplett på Statoils rulleblad. Både Den norske kirke, politikere og urbefolkningen i Alberta har kjempet mot prosjektet i flere år. Det kan neppe være noen tvil om at mye negativ omtale har hatt betydning for Statoils omdømme.

Motstanden mot utvinning av oljesand har vært en kampsak for norsk miljøbevegelse siden Statoil kjøpte seg inn i denne kontroversielle, sterkt forurensende virksomheten i 2007. Utvinning av olje fra sand er både kostbart, skittent og komplisert. Oljen i oljesandlag under bakken sies å ha samme konsistens som peanøttsmør. Det må pumpes inn brennheit damp for å få oljen tilstrekkelig flytende til at den kan tas opp av bakken. Oppvarmingen av damp medfører et CO₂-utslipp som er betraktelig høyere enn fra oljeproduksjon på norsk sokkel.

Denne formen for oljeutvinning bruker voldsomme mengder energi og vann. I Nordsjøen slipper man ut 7,8 kilo CO₂ per fat, mens utslippene i Canada er 13 ganger høyere. Kritikere av Statoils engasjement i oljesandvirksomheten har med rette omtalt det som det motsatte av en månelanding. I tillegg er utvinningen ødeleggende for skogen og urbefolkningen på stedet. Det er snakk om enorme ressurser som går tapt. Betegnelsen «miljømessig freakshow» er absolutt berettiget. Norge subsidierer hvert år oljeindustrien med milliarder i skatterefusjon for å stimulere utvinning og letevirksomhet. Selv om statsminister Erna Solberg på årets julepressekonferanse avlyste jakten på den nye oljen, må vi likevel applaudere at Statoil har løsrevet seg fra deler av den gamle, skitne.