VIKTIG VEDTAK: EU-parlamentet sier utvetydig nei til systematisk overvåking av borgernes internettbruk. Foto: alex.ch under en Creative Commons-lisens.
VIKTIG VEDTAK: EU-parlamentet sier utvetydig nei til systematisk overvåking av borgernes internettbruk. Foto: alex.ch under en Creative Commons-lisens.Vis mer

En seier for ytringsfrihet på nett

EU-nei til «three strikes».

(Dagbladet.no): Et stort flertall i Europaparlamentet stemte før helga for en resolusjon som kan vise seg å bli en milepæl i arbeidet for å sikre personvernet og andre borgerrettigheter på internett.

Resolusjonen sier et utvetydig nei til systematisk overvåking av borgernes internettbruk.

DEN FASTSLÅR VIDERE at medlemslandene må arbeide for å forsvar av grunnleggende rettigheter som påvirkes av nettet, som beskyttelse av personopplysninger, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, pressefrihet, politisk handlingsfrihet og ikke-diskriminering, skriver Svenska Dagbladet.

Resolusjonen, som ble framlagt av den greske parlamentarikeren Stavros Lambrinidis, ble vedtatt med 481 stemmer for, 25 mot og 21 blanke.

Vedtaket betyr blant annet et nytt nederlag for den internasjonale underholdningsindustrien og Frankrikes president Nicholas Sarkozy, med hans forslag om at franske myndigheter skal kunne ta internett-tilgangen fra fildelere etter tre advarsler, den såkalte «three strikes»-modellen.

Da EU-parlamentet sa sitt første nei til det omstridte forslaget i fjor, uttalte Marte Thorsby, leder for plateselskapenes interesseorganisasjon Ifpi i Norge, at hun håpet EU ville revurdere spørsmålet senere.

DET HAR EU NÅ GJORT. Svaret vil ventelig være like skuffende for Ifpi som det bør være gledelig for alle som mener det er en god ting at praksisen med å bannlyse borgere fra samfunnet ble forlatt en gang i middelalderen.

EU-parlamentet fastslår med denne resolusjonen utvetydig at å nekte en borger tilgang til internett, er å nekte borgeren adgang til det digitaliserte samfunnet, og dermed til et sett av elementære borgerrettigheter.

Resolusjonen legger også vekt på at «systematisk overvåking» av internettbrukere skal forbys, parlamentet vil kraftig begrense nasjonale myndighetes adgang til å tvinge intenettleverandører til å utlevere informasjon om kundene, og statlig sensur av internett fordømmes.

EN SLIK KLAR PRINSIPPHOLDNING fra EU-parlamentet skaper neppe et europeisk klima som styrker mulighetene for Ifpi til å vinne fram med et eventuelt søksmål mot Telenor, som tidligere har avvist kravet om å sperre kundenes adgang til torrentsiden The Pirate Bay. 


Så langt er det grunn til å glede seg for alle som ønsker et samfunn der politiske og økonomiske særinteresser ikke skal få påvirke nettets grunnleggende infrastruktur og borgernes tilgang til den. Men i neste omgang blir spørsmålet hvordan EU-parlamentet kan mene at prinsippvedtaket henger på greip med omstridte tiltak som datalagringsdirektivet og IPRED.

I lengden hjelper det fint lite med vakre resolusjoner om personvern og digitale borgerrettigheter, hvis EU-systemet samtidig pumper ut lover og direktiver som trekker i mottsatt retning.