Anmeldelse: Aurora på Øyafestivalen

En seig materie

Aurora bruker for lang tid på å nå toppen.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Publisert
Sist oppdatert

KONSERT: Om du ønsket energi og musikalsk utblåsning gikk du feil om du valgte Aurora som finaleøvelse på Øya i kveld. Da burde du nok gått noen meter ned til Sirkus-teltet for å høre Kvelertak. Men det visste du sikkert.

Oslo 20220813Aurora på Øya 2022Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
Oslo 20220813Aurora på Øya 2022Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

Aurora

Hvor: Amfiet, Øyafestivalen
Tilskuere: Ca 12.000

«Stemningsfullt og tamt - til det eksploderer.»
Se alle anmeldelser

Seks år etter den oppsiktsvekkende albumdebuten «All My Deamons Greeting Me As A Friend» har Aurora Aksnes (26) fra Os fått et stort publikum ikke bare i Norge, men i store deler av verden. Hun har passert en milliard avspillinger på strømmeplattformene. Så klart hun skulle spille på hovedscenen på Øya en flott sommerdag i august, som hun gjorde allerede som fersk artist i 2016. Det er faktisk tredje gang på Øya på seks år. En liten bragd i seg sjøl.

«Guddommelig»

«Alt faller på plass» skrev jeg om årets album «The Gods We Can Touch». Flere av låtene fra albumet finner naturlig nok veien til Øya-scenen - med «Exist For Love» som et høyepunkt. Her henter hun fram sitt mykeste og fineste - bare akkompagnert av en akustisk gitar. Det er en av årets store låter. Nydelig.

Hele årets album er nesten guddommelig vakkert, men det kan gjerne lyttes til hjemme. På scenen vil jeg ha energi, om ikke som på scenen lenger ned i bakken. Med Aurora som eneste synlige aktør på scenen, med unntak av noen korister nå og da, blir det unektelig stillestående.

Teatralsk

Det hele starter som en slags teaterforestilling. Inn kommer Aurora med et antrekk som hentet fra Disney-filmen «Frost».

TEATER: Aurora både synger og spiller et slags teater når hun entrer Øya-scenen. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
TEATER: Aurora både synger og spiller et slags teater når hun entrer Øya-scenen. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

Scenen fylles av en «haug» med mennesker som «lusker» ut etter åpningen «Heathens» - for å gi rikelig med plass til hovedpersonen. Bandet er knapt synlig bakerst, bak den hvite dekoren. Er det skyer? Det må ihvertfall være månen som lyser opp på bakteppet. Det er pretensiøst og lett eksentrisk. Men hun er Aurora, og har vel lov til det.

Lysshow!

I motsetning til årets album faller ikke alt på plass på scenen i kveld. Konserten er lenge en aldri så liten tålmodighetsprøve i all sin vakre og neddempede innpakning. Men så, etter en drøy time, skjer det en ganske dramatisk endring, fra «The Seed» og videre i «A Temporary High» - og ut. Det er en liten eksplosjon sammenliknet med det vi har bivånet og opplevd til nå. Nå har vi lysshow og laser - og energi. Band og kor er mer synlige. Det burde skjedd før.

Svevende

«Forestillingen» er stemningsfull, men også ganske svevende, med en Aurora som snakker - ganske mye - om viktige ting. Hun har humor også. Hun viser oss armhulen, som fortsatt er dekorert med hår.

- Det har gjort meg til en sexmaskin, et sexikon, sier hun med et stort smil. Og - hun hilser mye til publikum på sin yndige og litt keitete måte. «Så nydelige dokker e», sier hun oppriktig. Jo visst er det søtt.

Samtidig må vi ikke glemme at Aurora synger fantastisk hele veien, og at lyden er godt balansert og ikke kunne vært bedre. I «Running With the Wolves» og ikke minst ekstranummeret «Giving In To The Love» konkurrerer Aurora nesten med Kvelertak i energinivå og gir oss den avslutningen vi tross alt fortjener.

Det tar bare litt for lang tid å komme dit.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer