FILM: «Lady Chatterley» er en filmatisering av D.H. Lawrences roman «Lady Chatterley’s elsker» fra 1928, ei bok som ble totalforbudt i England fram til 1960 på grunn av sine saftige sexscener, sitt direkte språk og sin tematikk, der ei overklassejente faller for en mann av tjenerskapet.

Kler seg naken

Da boka ble frigitt, ble den samtidig et symbol på 60-tallets frigjorthet, og kan sees på som en foregangsbok for Jens Bjørneboes «Uten en tråd». Den britiske poeten Philip Larkin skrev blant annet: «Sexual intercourse began in nineteen sixty-three (which was rather late for me) – Between the end of the «Chatterley» ban, and The Beatles’ first LP».

I filmen er handlingen flyttet fra Storbritannia til den franske landsbygda, og finner sted en gang etter 1. verdenskrig. Fra første scene forstår vi at Constance Chatterley er en pliktoppfyllende, dannet, men også deprimert dame og hustru. Hennes ektemake, den velstående Clifford, ble lammet fra livet og ned under krigen, og Constance bruker all sin tid på å pleie ham.

En av åpningsscenene, der hun kler seg naken foran speilet, er svært beskrivende, da hun, i sin beste alder, antar at hun aldri skal få ha sex igjen, og ei heller barn. På en tilfeldig skogstur oppdager hun skogsvokteren i det han vasker seg i ei balje. Følelsene hun ikke ante eksisterte er både uhyre farlige og ekstremt pirrende.