En sirkel sluttes

I dag skal Dagbladets aksjonærer avgjøre om avishuset skal selges til Aller Media. Det er smertefullt for en del gamle eiere.

HISTORIE:  En epoke i Dagbladets historie er over når avishusets aksjonærer i dag avgjør salget til Aller Media.
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
HISTORIE: En epoke i Dagbladets historie er over når avishusets aksjonærer i dag avgjør salget til Aller Media. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer
Kommentar

Når Dagbladet nå blir en del av Aller-konsernet, står vi overfor en historisk sirkel: Dagbladet ble startet av radikale borgere i Kristiania i opposisjon til den danske innflytelse i norsk kulturliv. Nå glir avisa sømløst inn i et stort mediehus med dansk kjerne. Og ingen ser noe kulturpolitisk problem ved det.

Gamle Dagblad-eiere opplever nok dette som smertefullt. De føler at ei linje blir brutt. De har vært opptatt av hva som sto i avisa. Gjennom snart 150 år har de voktet nidkjært på at den politiske og kulturelle linja lå fast. De var samfunnsinteresserte borgere med en ideologisk tilhørighet som også var Dagbladets. Utbyttet av eierskapet tok de ikke ut i kroner og øre, men i reportasjer som bygde opp under deres samfunnssyn og kommentarer som samsvarte med deres egne meninger. De og redaksjonen var som en stor familie, og oppdaget eierne avvik fra den smale kulturradikale sti i spaltene, var de raskt ute med pennen eller telefonen.

Avisene i Norge var i hundre år en del av det store nasjonale prosjektet. De bidro til å fylle de konstitusjonelle rammene fra Eidsvoll med demokrati, og for Dagbladet var hensynet til norsk språk, norsk kunst, norsk politikk rettsnor. Avisdrift var nasjonsbygging, og Dagbladet sto sentralt i dette byggverket. Det fulgte av dette at avisa og resten av norsk presse etter hvert ble nært knyttet til det politiske system, som støttespillere for de politiske partiene og for politiske og kulturelle bevegelser.

Dette begynte å endre seg på 1980-tallet da de store tekniske endringene meldte seg også i mediebransjen samtidig som journalistikken tok en vending bort fra den partipolitiske styringen. Avisene ble uavhengige, nærmest avhengige av sin uavhengighet. Mot slutten av 1990-tallet meldte også den digitale revolusjonen seg for alvor, med utfordringer som krevde sterkere kapitalbase og strammere økonomisk styring. For Dagbladet innebar dette likevel ingen dramatiske endringer på eiersiden. Det gjorde det derimot for de aller fleste avisene i landet som i løpet av de siste 25 år er blitt samlet i to store mediekonsern.

I en viss forstand kommer denne utviklingen til et endepunkt når Dagbladet som en av de siste store norske aviser innlemmes i et mediekonsern med internasjonale ambisjoner. Den moderne mediekapitalen er i motsetning til de gamle eierne, ideologisk blind og døv. Den er også uten fedreland. Schibsted eies av amerikanske pensjonsfond, Amedia av LO og det multinasjonale teleselskapet Telenor, rett nok med base på Fornebu utenfor Oslo og med den norske stat som hovedeier. Aller Holdning, som er morselskapet for norske Aller Media som Dagbladet nå blir en del av, er et av Nordens største medieselskaper. Det har en like lang historie som Dagbladet, men er tradisjonelt mer opptatt av lønnsomhet enn av ideologi. Ja, mediekonsernene rommer, uten merkbart besvær, aviser som tradisjonelt har stått for motsatte ideologier og politiske retninger.

De enkelte avisbedriftene har nok fortsatt sine tradisjoner å knytte sin journalistikk til, og noen har ideologiske føringer i selskapenes formålsparagrafer. Aftenposten, som av ubegripelige grunner ennå ikke har oppdaget at Aller har kjøpt Dagbladet, har sin kristen-konservative kulturarv og Dagsavisen sin sosialdemokratiske. Noen, som Aftenposten og Dagbladet, har også stiftelser som skal ivareta det som er igjen av ideologisk feste. Dagbladet skal være frisinnet, radikalt og ligge til venstre, hvor nå det er. Men i den markedsstyrte medievirkeligheten, som også Dagbladet for lengst er en del av, vil nok etter hvert hensynet til bunnlinja slå sterkere inn i journalistikken enn de vage formuleringene i formålsparagrafene.

Nye medier redigeres heller ikke som enhetlige pakker, slik avisene tradisjonelt blir. Nedbemanning har vært en del av utviklingen, og ressurser til gravejournalistikk er ingen selvfølge. Gjenbruk av saker som får stor leserscore er blitt vanlig. Alt dette fører til at avisene både i papir og elektronikk blir mer og mer like både i meninger og i nyheter.

Dagbladet skulle være et kamporgan for det moderne gjennombrudd, motkulturene og nasjonal uavhengighet. Man kan si at når avisa nå kommer inn under den store danske paraplyen, gjør den en ny omdreining på modernitetsskruen. Nå er avishuset ikke lenger i opposisjon mot det danske, og blir en brikke i en dansk økonomisk virksomhet som har hele Norden som marked. Slik er altså en ring sluttet. Men kvaliteten i journalistikken må bli redaksjonens eget ansvar, i enda større grad enn før.

Så jeg sier som grunnlegger og redaktør Hagbard Emanuel Berner i sin første leder: «Forøvrigt ville vi lade gode Løfter fare».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.