TERNINGKAST FIRE: Unge Théo Baquet og Ange Dargent bærer «Microbe & Gasoline» på sine unge skuldre, skriver Dagbladets anmelder.
TERNINGKAST FIRE: Unge Théo Baquet og Ange Dargent bærer «Microbe & Gasoline» på sine unge skuldre, skriver Dagbladets anmelder.Vis mer

Anmeldelse: «Microbe & Gasoline»

En sjarmerende parentes fra Michel Gondry

En coming-of-age-road trip av klassisk støpning.

FILM: Cinematekene i Oslo og Bergen har de siste årene trappet opp satsingen på ny film, med egenimport og eksklusive visninger av filmer av regissører som Jeff Nichols, Guy Maddin og Charlie Kaufman. Og når den nye filmen til Kaufmans gamle «Evig solskinn i et plettfritt sinn»-kompanjong Michel Gondry nå er månedens film i både øst og vest er det grunn til å spørre hvorvidt denne praksisen er en berikelse for filmtilbudet i Oslo og Bergen eller om cinematekene snapper opp filmer som ellers ville blitt vist på kino over det ganske land.

Microbe & Gasoline

4 1 6

Dramakomedie

Regi:

Michel Gondry

Skuespillere:

Ange Dargent, Théo Baquet, Audrey Tatou, Diane Besnier m.fl.

Premieredato:

1. september (Cinemateket i Bergen)/16. september (Cinemateket i Oslo)

Aldersgrense:

--

Orginaltittel:

Microbe et Gasoil

«Le road trip.»
Se alle anmeldelser

Sjarmerende
Skjønt, dagens kinomarked tatt i betraktning kan man forstå at distribusjonsbyråene ikke har kastet seg over «Microbe & Gasoline». Gondry er ikke lenger en filmskaper som selger billetter i kraft av sitt navn alene, og later til å befinne seg på et punkt i sitt kunstnerskap hvor også han er usikker på nøyaktig hva som definerer en Michel Gondry-film. Og selv om hans nye coming-of-age-drama er både morsomt og sjarmerende, framstår det først og fremst som en film fra en annen tid. «Microbe & Gasoline» er nemlig noe så utidsmessig som en oppvekstskildring som er laget med ungdom som målgruppe. Samtidig er det noe påfallende 80- og 90-tallsaktig over hvordan den slentrer av gårde uten å bry seg nevneverdig om verken tempo eller narrativ framdrift – men ikke på den selvbevisste, overtydelige måten som kjennetegner moderne sjangerpastisjer.

I skildringen av vennskapet mellom de to fjortenåringene Daniel alias Microbe (alias Guache Rock) og Théo alias Gasoline, kommer historiefortelling langt ned på prioriteringslista, og i likhet med Richard Linklaters eminente «Everybody Wants Some!!» hviler filmen helt og holdent på dynamikken mellom hovedpersonene. Unge Ange Dargent og Théophile Baquet spiller da også tittelfigurene med en uanstrengt sårbarhet som gjør at filmen oppleves åpenhjertig og ektefølt selv om Gondry bevisst styrer unna de mest åpenbare og melodramatiske tenåringsklisjeene.

Enkel
Der Gondrys mest populære filmer bygger på besynderlige surrealistiske high concepts, er «Microbe & Gasoline» en påfallende enkel og ukomplisert film, som sender tankene hen til både «Frida med hjertet i hånden» og Lukas Moodyssons mest utilslørte publikumsfrierier.

I motsetning til disse synes den imidlertid relativt uinteressert i å kommunisere med sin samtid. Snarere later Gondry til å ha laget en film som er ment å gli diskret inn i filmhistorien, hvor den tålmodig kan ligge og vente på at publikum vil finne den. Og i så måte kan man kanskje hevde at cinemateket når alt kommer til alt faktisk er dens rette hjem.