En sjarmerende terrorist

Fascinerende kollektivbiografi som spar opp nye kilder.

  • Flere bokanmeldelser

    BOK: Den russiske revolusjonen i 1917 sprang ut av et ønske om fred, demokrati, frihet og avskaffelse av tsarrikets knektende institusjoner. Den var også et fyndig tilsvar på arbeiderpartienes svik i 1914 da de i strid med sine programmer stemte for krigsbevilgninger i sine nasjonale parlamenter. De første årene utløste revolusjonen entusiasme og skaperkraft.

    Da Karl Marx skulle oppsummere den politiske utviklingen fra februarrevolusjonen i 1848 til reaksjonens seier i 1851, vred han på et sitat fra Hegels forelesninger i historiefilosofi. Hegel hadde lagt merke til at en del begivenheter forekom to ganger, men han glemte å føye til; den ene gangen som tragedie, den andre gange som farse. Bolsjevikene kjente godt til dette sitatet og var opptatt av å forhindre at også oktoberrevolusjonen skulle degenerere ved at det dukket opp en Louis Bonaparte.

    Kjøttkvern


    Likevel var det akkurat det som skjedde. Men en farse i form av en komedie kan ikke den stalinistiske gjentakelsen kalles, i alle fall ikke etter Simon Sebag Montefiores bok. Det måtte i så fall være kjøttfarse. Stalin og hans krets - for boka er et slags gruppeportrett - framstår som en gigantisk kjøttkvern i menneskeskikkelse.

    Riktignok skaper mennesket sin egen historie, hevdet Marx, ikke under selvvalgte forhold, men forhold som er gitt og overlevert: «Tradisjonen fra alle døde slektsledd hviler som en mare på de levendes hjerne.» Etter denne Stalinbiografien virker det som om alle slektsledds verste egenskaper har samlet seg i Stalins hjerne.

    Under Koreakrigen avviste Stalin ethvert forslag om fredelig løsning, og han kunne ikke skjønne hvorfor ikke nordkoreanerne kunne fortsette å kjempe i det uendelige, fordi de «mister ikke noe, bortsett fra folkene sine».


    Bananmasaker


    Det var også Stalin som stanset løslatelsen og beordret henrettelse av de polske offiserene som ble tatt til fange i september 1939. Resultatet ble ifølge boka et av de verste massedrapene utført av én person. V.M. Blokhin fôret en brakke slik at veggen ble lydtette, tok på seg et slakterforkle av lær og ei lue. Han skjøt 250 personer hver natt med en tysk Walther-pistol. I løpet av 28 netter hadde han skutt 7 000 personer.

    Like grotesk er historien om bananen, Stalin hadde dårlige tenner, og da et politbyråmedlem fikk greie på at en båt med bananer var på vei, fikk han tak i en klase. Da Stalin skulle smake på frukten, viste det seg at bananene ikke var modne, og det ble satt i gang en større utrenskning i forsyningsdepartement, havnemyndigheter og sjøfartsetater. Denne historien viser ikke bare at det ble regjert med terror, men også at det var tilfeldig hvem terroren rammet.


    Våpeneksperten


    Dette fikk større konsekvenser når det gjaldt militære spørsmål. Det var ikke bare sånn at de utallige varslene om Hitlers overfall på Sovjetunionen ble oversett. Ei uke før angrepet rapporterte en agent i Luftwaffes hovedkvarter at beslutningen om angrep den 21. juni var tatt. «Be kilden i staben til det tyske luftforsvaret om å knulle mora si! Dette er ingen kilde, men en desinformant,» skrev Stalin på rapporten.

    En kommunistisk arbeider fra Berlin, Albert Liskov, deserterte for å melde at invasjonsordren var blitt lest opp for avdelingen hans. Stalin beordret at han skulle skytes for desinformasjon.

    Stalin hadde selvfølgelig også best greie på kanoner, og sørget for at landets fremste våpenekspert ble avsatt etter en diskusjon om produksjon av haubitsere fra første verdenskrig eller moderne 76mm kanoner.

    «Bare i Stalins rike kunne landets fremste rustningsekspert bli fengslet bare noen uker før krigen,» konkluderer Montefiore.

    Utrenskingene blant offiserer og militære svekket naturligvis også Den røde armes evne til å forsvare seg. Det samme gjorde Stalins inngrep som militær strateg. Her hadde han imidlertid, ifølge boka, en viss evne til å lære av sine feil og overlate de militære spørsmålene til generalene.


    Warszawa


    Tidligere er det tegnet et bilde av at Stalin ble slått ut og ble pasifisert i ukevis etter Hitlers angrep. Det bildet korrigeres noe her.

    Stalin får også en slags oppreisning i forbindelse med Warszawa-oppstanden i 1944. At Stalin hadde interesse av at tyskerne slo ned oppstanden og dermed eliminerte en mulig motstander mot Moskvas planer for etterkrigs Polen, trekkes naturligvis ikke i tvil. Men Stalin presset, ifølge boka, både Zjukov og Rokossovskij som så at troppene ikke kunne rykke videre fram, de måtte hvile.

    Stalin presset generalene ved denne anledningen, men Zjukov hadde seinere mistanke om at Stalin lagde dette rollespillet for å sikre seg et alibi. I Norman Davies bok «Warszawa 44», som kom på norsk i fjor, slipper ikke Stalin så lett unna som her.


    Sjarm


    Også om sentrale begivenheter som mordet på Kirov og begynnelsen på den store terroren har det i det siste kommet bedre enkeltstudier av enn hva som blir gitt i denne boka.

    Det er ikke forklaring av de enkelte historiske begivenheter som har vært Montefiores ærend. Han har skrevet en kollektivbiografi og fulgt kretsen rundt Stalin. Ved å bruke denne metoden har han kommet over en rekke nye kilder, blant annet dagbøker hos etterkommere og slektninger.

    Simon Sebag Montefiores analyse av dette hoffet avdekker en psykologisk rasjonalitet som utvikles når samtlige skal innynde seg hos det ubestridte overhodet. Det oppstår et drivhus for rykter og bakvaskelser. Det som avdekkes minner om de intriger og den smiger Shakespeare beskrev, mesteren over alle mestere i forståelsen av hoffet.

    Hva skyldes Stalins makt? Sjarm, svarer Montefiore. Ikke ondskap, ikke terror, ikke redsel, ikke vold, men sjarm. En sjarmerende person er en karismatiker i små rom. Det er en dyrekjøpt erfaring at slike personer bør utstyres med varselskiltet: Berøring livsfarlig. Det var Stalins sjarm som fikk kretsen rundt han til å gjøre hva som helst, skal vi tro forfatteren, og det skapte den særegne dialektikken mellom sjarm og terror.

  • Les Dagbladet.no/litteratur
BARNEVENN: Stalin sammen med datteren Svetljana, som han forgudet.
SJARMTROLL: Hemmeligheten bak Stalins suksess var hans sterke utstråling og sjarm.
I KUNSTEN: Fra Tretjakov-museets samling av sovjetisk/russisk kunst fra det 20. århundre. Et maleri av Josef Stalin og Kliment Jefremovitsj VorosjIlov på Kreml-muren.