Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: Signe Marie Rustad - «When Words Flew Freely»

En sjelden lytteopplevelse

Signe Marie Rustad må oppdages.

IMPONERER: Signe Marie Rustad imponerer stort på sitt tredje album, «When Words Flew Freely». Foto: Marthe Amanda Vannebo
IMPONERER: Signe Marie Rustad imponerer stort på sitt tredje album, «When Words Flew Freely». Foto: Marthe Amanda Vannebo Vis mer

ALBUM: Det norske americana-miljøet blomstrer stadig, og den ene sterke utgivelsen avløser den andre.

«When Words Flew Freely»

Signe Marie Rustad

6 1 6

Folk/americana

2019
Plateselskap:

Die With Your Boots On Records

«Mektig folk-country.»
Se alle anmeldelser

I det siste har blant andre The Secret Sound of Dreamwalkers, Louien og Janne Hea kommet med flotte nye album, mens Malin Pettersen har fulgt opp albumdebuten med den like flotte ep-en «Alonesome».

Signe Marie Rustad, opprinnelig fra Elverum, har allerede to album bak seg, men fortjener et mye større publikum. Gi «When Words Flew Freely» litt tid, og du vil elske hver rille!

Spellemann-nominert

Rustad debuterte i 2012 med flotte, countryinspirerte «Golden Town». På den ikke mindre imponerende oppfølgeren, Spellemann-nominerte «Hearing Colors Seeing Noises» (2016), mikser hun i større grad folk og country/americana. Det følges opp her.

Er du ute etter referanser, er det umulig å komme utenom britiske Sandy Denny. Her hjemme kan hun tidvis minne om Claudia Scott og grupper som Silver Lining, The Northern Belle og Darling West.

Nytt plateselskap

Die With Your Boots On har syslet med booking og dj-virksomhet i sju år, og har vært viktig for dette miljøet - og for Rustad. Nå har de også startet plateselskap, også det med fokus på country og americana.

Første utgivelse var «Alonesome», og nå er «When Words Flew Freely» ute som første album på dette underbruket av Jansen Records. En av låtene er for øvrig hyllesten «Die With Your Boots On». Dette var låten som fikk henne ut av skrivesperren som oppsto etter noen omveltninger i livet:
«Sing me upstream
Help me come clean
Strung out
But hopeful
Just like when I was 17»

God produksjon

Kenneth Ishak (Beezewax), musiker og medprodusent sammen med Rustad, skal også ha mye av æren for at dette er blitt så uvanlig bra. Produksjonen er rein og fint balansert og porsjonert. Rustad spiller sjøl diverse akustiske gitarer og synger med en myk stemme som formelig kjæler med musikken. Tekstene hennes holder høyt nivå hele veien. Også coverkunsten er hennes!

Blant de øvrige musikerne er Alexander Lindbäck, Njål Uhre Kiese, Annar By, Bjørge Verbaan, Geir Sundstøl og David Wallumrød. Særlig pianospillet til Verbaan og Ishak må framheves, mens cellist Helga Hommedal Blikås utgjør en forskjell på to låter. «Americana-søstrene» Live Miranda Solberg (Louien) og Kristin Marie Aasvang (The Secret Sound of Dreamwalkers) bidrar også vokalt.

Folk og country

Gjennom en amerikansk mor har Rustad denne musikken i åra, og hun forvalter «arven» på best mulige måte. Albumet bygges mesterlig med tittellåten, et «preludium», som grunnmuren. Bare en artist med troen på seg sjøl åpner med 49 sekunders resitasjon og opptak av bylyder og barn, som en ung Patti Smith.

Reisverket kommer deretter sakte, men sikkert opp, med folkorienterte «Red Light Calling» og høydepunktene «Not Without My Pen» og «We Belong Somewhere» før noen mer countryorienterte sanger - og andre høydepunkter - som «Something Easier» og «A Thousand Lights». Forresten, det er vanskelig å trekke fram høydepunkter på dette svært jevne albumet.

Tittelsporet kommer tilbake helt på tampen i en mer «konkret» versjon på over seks minutter som antar episke dimensjoner og danner en flott avslutning.

Signe Marie Rustad har releasekonsert på Hærverk i Oslo 6. november og spiller support for Madrugada på Sentrum Scene i Oslo 8. desember.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media