Debatt: Nordkapp

En skamplett for norsk reiselivsnæring

En av våre fremste attraksjoner fra naturens side er en forvaltningsskandale så stor at den også bør få nasjonal oppmerksomhet.

SKAMPLETT: Artikkelforfatteren mener forvaltningen av Nordkapplatået er en skamplett for Norge. Foto: The Travel Library / REX / NTB scanpix
SKAMPLETT: Artikkelforfatteren mener forvaltningen av Nordkapplatået er en skamplett for Norge. Foto: The Travel Library / REX / NTB scanpixVis mer
Meninger

Reiseliv er en næring i sterk vekst på landsbasis. Reiseliv er «salg av opplevelse», lyder det litt kyniske slagordet innen næringen. Norge er et høykostnadsland, og statistikken viser at landets gjester i snitt har høy utdannelse, god økonomi og bortskjemte matvaner. Våre naturgitte forutsetninger er optimale for salg, maten har bedret seg betraktelig, men vi har betydelige mangler i den siste faktoren for den ultimate reiselivsopplevelsen, de menneskeskapte omgivelsene.

Stedsutvikling og arkitektur er nå på næringens agenda, slik vi har erfart i Aurland kommune, hvor det nylig ble holdt en arkitektkonkurranse om utviklingen av Flåm sentrum – med verdifulle svar på stedsforståelse, regional byggeskikk og avansert samtidsarkitektur. Også andre steder i landet er bevisstheten økende om hvor viktig dette er for næringen og for vertsstedet selv.

Det er derfor nedslående at en av våre fremste attraksjoner fra naturens side, Nordkapp, er en forvaltningsskandale så stor at den også bør få nasjonal oppmerksomhet. Spydige tunger har sagt at forfallet i våre fysiske omgivelser starter i sør med den nye Svinesundbroens triste design og slett utført betongarbeid, og ender på Nordkapplatået.

Det er få andre tilgjengelige «Cape» på kloden, uten «klatrekompetanse». Turen inn på Nordkapplatået er, etter ny avtale med mellom kommunen og Scandic og Rica-kjeden – fortsatt tilgjengelig, om du punger ut med NOK 280 per person. Friluftsloven er satt ut av spill, og det er bare forbokstaven på et av de mer tvilsomme kapitler i norsk reiselivshistorie.

«Nordkapp er svært sannsynlig den eldste merkevaren i norsk turisme», skriver Knut Bjørn Lindkvist i en kronikk i Altaposten 6. juni 2019. Han tar for seg den makabre forvaltningen i eie, leie og driftsform – som startet i 1929 da Hurtigruteselskapene inngikk leieavtale med staten og fikk monopol på driften. Rent bortsett fra en tvilsom utvikling av selve produktet, relatert til arkitektur, var tilgjengeligheten gratis.

Siden har både anlegget og prisene økt. I 1997 kjøpte Rica-konsernet opp alle aksjene og inngikk en ny leieavtale med staten. Den utløp i 2018, men er utsatt til 2019. Derfor er temperaturen nå høy i lokalsamfunnet når de gjelder videre forvaltning, hvem som skal eie, hvem som skal leie – og driften fremover.

Interessen for Nordkapp på verdensbasis startet allerede på slutten av 1800-tallet, med beskjedne fysiske inngrep. Som for andre tilsvarende attraksjoner, var dette uproblematisk. Det er først de siste tiårene at vi har nådd den såkalte tålegrensen. Fordi attraksjonen med høydepunkt i midnattssolen er mest etterspurt i tidsrommet juni/juli/august, og bare et par timer før og etter midnatt, bryter logistikken fullstendig sammen når anslagsvis 3000–4000 mennesker skal serveres samtidig i selve Nordkapphallen, eller må på toalettet over et tidsrom på noen få timer.

Værstatistikken på Nordkapp viser dessuten at bare et fåtall av turistene opplever selve midnattssolen. Desto viktigere er det at iallfall det menneskeskapte er av beste merke. Nordkapplatået består i dag av et konglomerat av mer eller mindre tvilsomme påbygninger av selve Nordkapphallen, og en eneste stor parkeringsplass og tømmestasjon for bobiler. Denne forvaltningen av stedet svekker i betydelig grad utgangspunktet, et enestående sted i verden – på nivå med Grand Canyon.

Det er også tvilsomt at den opprinnelige turen med ferge fra fastlandet er erstattet av en trist og usikret tunnel under havet til Magerøy. Ca. ti prosent av oss synes det er ubehagelig å forsere tunneler over noen få hundre meter, mens ca. fem prosent får direkte angst. Derfor har NAF utgitt et eget hefte om tunnelfrie reiseruter i Norge. Den gamle fergeturen var også et verdifullt avbrekk på flere nivåer. Her fikk voksne og barn en etterlengtet spise- og drikkepause, og en naturskjønn overfart for dem som reiser blott til lyst. Nå kommer man uforløst til Nordkapp til et underdimensjonert toalettanlegg.

Beliggenheten eller stedet er det viktigste, alt annet kan man gjøre noe med. En nærliggende løsning er å fjerne all parkering fra selve platået. Derved kan landskapet igjen oppstå som et vakkert teppe av florlett grønt lav. Dernest må man fjerne det skjemmende nettinggjerdet, som om man skulle ha gjerdet inn Prekestolen.

Alle kommer med bil eller buss til Nordkapp. Da tunnelen ødela logistikken rundt år 2000, forelå det et overordnet forslag på oppdrag fra Rica-kjeden, støttet av Finnmark fylkeskommune. Det viktigste er å få platået tilbake i sin opprinnelige form.

Det forelå også en plan om å endre turiststrømmen, slik vi har sett profesjonelle eksempler på andre steder i verden. Magerøya består i tillegg til Honningsvåg av to attraksjoner, selve Nordkapplatået og fiskelandsbyen Skarsvåg. Et gammelt og tradisjonsrikt møte med Nordkapp, går via Skarsvåg med båt til foten av Platået – og opp østsiden av fjellet. Denne bør gjenåpnes, som et tilbud til de middels sprekeste – kanskje det mest spennende møtet med Nordkapplatået.

Det ble i denne sammenhengen foreslått et nytt serviceanlegg i veikrysset Nordkapp/Skarsvåg. Her skulle all privat biltrafikk stanses med en stor parkeringsplass, og ta gjestene med shuttles-buss til og fra platået. Anlegget skulle også avlaste en del profane funksjoner i den nåværende Nordkapphallen, som i fergetiden.

Her kunne man selge flere typer opplevelser til og fra Hallen. En direkte til platået, en via Skarsvåg – og frie valg på tilbaketuren. Ved å føre turiststrømmen i flere retninger, får flere oppleve mer, betjenes hurtigere og øke inntektene – både for bedriften selv og for lokalsamfunnet.

Forslaget ble den gangen støttet av Nordkapp kommune og Miljøetaten i fylkeskommunen, men dessverre avslått av driftsselskapet av økonomiske grunner. Nå er det kanskje på tide å fornye visjonene i en eller annen form, før det hele kollapser.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.