INDIE FILM: Se klippet fra den norske indie-filmen «Fountain of Youth» her. Video: Fanfare Vis mer Vis mer

Anmeldelse: «Fountain of Youth»

En skarp og ubehagelig film inspirert av Åsne Seierstads bok om 22. juli

Paul Tunges «Fountain of Youth» er et dystert portrett av et liv uten sosiale bindinger.

FILM: Paul Tunges «Fountain of Youth» er en upolert film. Med et budsjett på skarve 100 000 kroner er den full av skjønnhetsflekker og skarpe kanter, men til gjengjeld besitter den en rå nerve og en evne til å kanalisere tidsånden som man ytterst sjelden ser i norske spillefilmer. Den er med andre ord selve definisjonen av den typen lavbudsjettsfilmer vi trenger flere av her til lands.

« Fountain of Youth »

4 1 6
Giftig maskulinitet

Kategori

Drama

Regi

Paul Tunge

Skuespillere

Jørgen Hausberg Nilsen, Mattis Herman Nyquist, Maria Grazia Di Meo, Frode Winther m.fl.

Premieredato

12. oktober 2017

Aldersgrense

Ikke fastsatt

Orginaltittel

« Fountain of Youth »

Monolog
Tunge tilhører den voksende andelen norske filmskapere som bevisst velger å lage film utenfor Filminstituttets støtteapparat. Det han går glipp av av penger vinner han tilbake i kunstnerisk frihet, og «Fountain of Youth» føles på mange måter mer som å lese en roman enn å se en tradisjonell norsk spillefilm, satt sammen som den er av fragmentariske scener der hovedpersonen fører en nærmest kontinuerlig monolog.

Olav Astrup (Jørgen Hausberg Nilsen) er en ung og forkrøplende ensom mann som nektes kontakt med sin nyfødte datter, og som lever et liv blottet for sosiale relasjoner. Dagene går med til å prøve å holde liv i et gründerprosjekt i IT-sektoren, samtidig som han forsøker å lege sine sjelelige sår med hjelp fra en eksentrisk gestaltterapeut som tvinger ham til å konfrontere sin egen barndom i form av iscenesatte møter med skuespillere som spiller sentrale figurer fra hans oppvekst.

Mareritt
Tunge har uttalt at prosjektet begynte å ta form etter han leste Åsne Seierstads «En av oss», og begynte å fabulere om en figur som delte Anders Behring Breiviks erfaringer. Likevel er «Fountain of Youth» ingen film om Breivik: Snarere gjør Tunge og den karismatiske Hausberg Nilsen hovedpersonen til et bilde på en moderne mannsrolle som gir gjenklang langt hinsides 22. Juli.

Olav er et vandrende senkapitalistisk mareritt der han beveger seg gjennom en verden han utelukkende er i stand til å forstå som et flettverk av økonomiske transaksjoner. Alt mellommenneskelig er ham fremmed, og takket være terapien blir han også en outsider i sin egen biografi. Spørsmålet er altså ikke om det kommer til å gå bra, men hvor galt det kommer til å ende.