En skjør idyll

Truer globalisering og sosial dumping den norske modellen? Åpenbart, skriver Stein Aabø.

 ARBEIDSINNVANDRING:  Arbeidsminister Anniken Huitfeldt i samtale med kelner Tor Berglund, Svensk ung mann som er veldig fornøyd med jobb i Norge. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
ARBEIDSINNVANDRING: Arbeidsminister Anniken Huitfeldt i samtale med kelner Tor Berglund, Svensk ung mann som er veldig fornøyd med jobb i Norge. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer
Kommentar

Siv Jensen har lyktes bedre enn de fleste med å aktualisere spørsmålet om «den norske modellen». Hennes bruk av modellen som angrepsmål i sin landsmøtetale nylig er kommentert oppad og nedad stolper, også av undertegnede. Vi må anta at flere har fattet interesse for den samfunnskonstruksjonen, og hva som skiller den fra andre lands, etter hennes kraftige advarsel om at den står i veien for fornuften. En som trolig er mer begeistret enn han vil innrømme er den tidligere statssekretær Jan-Erik Støstad som tidlig i neste uke lanserer boka «Sosial dumping. Trues den norske modellen?». Han hadde neppe regnet med drahjelp fra det holdet.

Støstad har vært statssekretær for fem arbeidsministere, Hanssen, Andersen, Aasrud, Bjurstrøm og Huitfeldt, og har hatt spørsmålene som sitt sentrale felt. Ergo kan han mer om norsk arbeidsliv og de lover, regler og avtaler som rammer det inn, enn de fleste. Kanskje er det likevel ikke slik at Gyldendal venter stuvende fullt hus tirsdag. Til det er temaet for komplisert og for lite tabloid. Ikke desto mindre har vår avis i flere artikkelserier demonstrert hva som ligger bak begrepet sosial dumping, seinest nå om «asfaltmafiaen», irske steinleggerfirmaer som bryter lover, utnytter sårbar arbeidskraft og selv velter seg i luksus.

Regjeringen, fagbevegelsen, Arbeidstilsynet og politiet har sin fulle hyre med å kontrollere utvekster som følger med massiv arbeidsinnvandring. Selv om de aller fleste EØS-borgere og selskaper holder seg til lover og regler, og beriker samfunn og næringsliv på mange måter, er det likevel mange bedrifter og kunder som ser sitt snitt til å tjene penger på ulovlig vis. Spørsmålet handler dels om utnytting av utenlandsk arbeidskraft, dels om å bevare det som karakteriserer det norske arbeidslivet. Hvis ikke sosial dumping tas på alvor, vil problemet spre seg til stadig nye områder og ramme norske arbeidstakere så vel som utenlandske. Følgen blir, ifølge Støstad, at den norske samfunnsmodellen som er basert på stor tillit mellom arbeidslivets parter, jevne levekår og høy effektivitet, undergraves. Den tidligere statssekretæren ser for seg at modellen, som er høyt besunget internasjonalt, hviler på tre søyler: et organisert arbeidsliv, økonomisk styring og offentlig velferd. Men alle søylene kan framover bli gnaget av sosial dumping, uvøren bruk av oljeformuen og privatisering av offentlige velferdstjenester.

Mange oppfatter fagbevegelsens kamp mot sosial dumping som en fordekt negativ holdning til innvandring generelt. I et arbeidsliv som sysselsetter langt over 2,5 millioner mennesker fins det selvsagt innvandringsfiendtlige holdninger. Men engasjementet, som Fellesforbundet og LO har vist springer trolig mer ut fra et ønske om å bevare en struktur som tjener både innvandrere, medlemmer og landet. For ingen kan være tjent med at arbeidslivet utvikler seg til en alles kamp mot alle. Da vil utvilsomt de sterkeste vinne, og de svakeste stå med lua i hånda.

Dette synet deler selvsagt Ap, SV og Sp. Spørsmålet er hvor enige opposisjonspartiene er i dette, og hva de anser som viktig og mindre viktig. Seinest i går diskuterte LOs nye nestleder Hans-Chistian Gabrielsen norsk arbeidslivspolitikk med Høyres Torbjørn Røe Isaksen og Anniken Huitfeldt på et frokostmøte. Gabrielsen er, som LO og de rødgrønne for øvrig, mistenksom overfor nye, mulige makthavere, representert ved Isaksen. Sistnevnte avviser at en eventuell ny borgerlig regjering vil undergrave norsk arbeidsliv og den norske modellen.

At dette blir tema framover, i mange og ulike fora, er imidlertid hevet over tvil. I forrige uke la LO-leder Gerd Kristiansen fram en oversikt over hva de borgerlige partiene har stemt i Stortinget når ulike arbeidslivssaker har vært under debatt. Der har Høyre, Venstre og Frp nokså konsekvent gått mot forslagene fra regjeringen og inntatt arbeidsgivernes og bedriftenes standspunkt. De som skal henge med i diskusjonene bør pløye atskillige sider. Og de som har lest alle sidene, må passe seg for ikke å drepe velgerne med graut.

Likevel; en forsiktig anbefaling av Støstads utmerkede manus. Det gir en grei og kortfattet innføring i prosesser og mekanismer som får betydning for våre liv, på den ene eller andre måte. Noen blir rike, andre blir fattige. Alle er vi like, men det er utenpå.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.