En skjult historie

Melania G. Mazzucco skriver om kjærlighet og italienske immigranters beinharde møte med USA.

-  Da jeg innså at min bestefar bare var tolv år da han sto på Ellis Island, ydmyket, i underbuksa og med bare forakt rundt seg, på vei til New York for å tjene penger til hjemmet i Italia, skjønte jeg hvilken voldsom og dramatisk historie dette var.

MELANIA G. MAZZUCCO er på kort besøk i Norge for å presentere sin roman «Vita». Hun er en kjent forfatter i Italia og sammenliknes ofte med den store fortelleren Elsa Morante. «Vita» er blitt en bestselger i Italia og oversettes nå til flere språk. Nå foreligger den på norsk, oversatt av Kristin Gjerpe.

Mazzucco forteller at hun var over tretti år og på sitt første besøk i USA da hun bestemte seg for å skrive romanen.

-  Jeg var i et dagens Amerika som elsket italiensk mat, beundret italiensk mote og så på Italia som et land med lekker design og god vin. Jeg ville fortelle at det ikke alltid hadde vært slik. Italia må være det immigrasjonslandet som mest dramatisk har endret omdømmet i USA. Da min bestefar kom i slutten av forrige århundre, var det skilter på kafévinduene med teksten: «Ingen hunder, negere, italienere», forteller Mazzucco.

«VITA» HANDLER OM de to barna Vita og Diamante, den ene ni og den andre tolv år. De finner hverandres hånd i virvaret blant skipspassasjerene og forblir venner, trøst og kjærlighet i det harde og voldelige livet som venter dem blant italienske immigranter i storbyen. Mazzucco har brukt sin egen bestefars historie, hun har lett opp arkiver, funnet fram avisutklipp og har diktet videre. Hovedpersonene Vita og Diamante får forskjellige livsløp. En reiser tilbake, den andre blir - og deres veier krysses igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Hva var bakgrunnen for at italienske immigranter ble diskriminert og røft behandlet?

-  Det var en masseemigrasjon fra Italia, de kom i titusenvis på kort tid rundt århundreskiftet. Da var det allerede kommet svært mange immigranter, og mange amerikanere var rasende på innrykket av utlendinger. Dessuten var de alle fattigfolk og bar sikkert preg av det. De var ikke ordentlige hvite, de var katolikker og uten utdannelse. Mange av dem snakket ikke italiensk, men spesielle dialekter, slik at de ikke engang forsto hverandre. Den italienske staten eksisterte knapt, og de måtte klare seg helt nederst på samfunnsstigen. Italienere og jøder ble sett på på samme måte, og de etablerte seg da også ofte i samme nabolag.

-  Hvorfor har denne italienske fortida i USA vært skjult?

BESTEFARS HISTORIE: Melania G. Mazzucco oppdaget at bestefarens møte med USA som 12-åring inneholdt mye dramatikk, og diktet videre på historien hans i boka «Vita». Foto: Truls Brekke
BESTEFARS HISTORIE: Melania G. Mazzucco oppdaget at bestefarens møte med USA som 12-åring inneholdt mye dramatikk, og diktet videre på historien hans i boka «Vita». Foto: Truls Brekke Vis mer

-  Alle ville glemme den. Hvis du snakker med italienskamerikanere, har de knapt hørt historiene, selv om nesten hver eneste familie opplevde vold, slit og ekstrem fattigdom.

MAZZUCCO FORTELLER at spørsmålet om den italienske mafiaens rolle var et vanskelig kapittel for henne. Mennesker av italiensk avstamning er grundig lei av å bli assosiert med «mafiosos», men samtidig var mafiaen et faktum. Ved århundreskiftet var det gjenger av forskjellige nasjonaliteter, deretter tok italienerne over. De ble kalt «black hands» og var forløpere til mafiaen.

-  I boka får Diamante en jobb i et likhus, og det er nærmest et positivt pusterom for ham?

-  Ja, der blant de døde må han ikke kjempe for livet, slik han må i mange av de andre slaveliknende jobbene han har.

-  Ironisk nok, den diskrimineringen og trakasseringen du beskriver i USA, er vel ikke ulik den illegale immigranter til Italia opplever i våre dager?

-  Det er helt riktig. Jeg har jobbet mye med immigranter i Italia, og de blir utsatt for mye av det samme. Jeg skammer meg over dette og forsøker å gjøre mitt. Hver eneste natt kommer det minst to- tre båter med immigranter til kysten i Italia. Mange av dem drukner, men de som overlever, har et vanskelig liv foran seg, sier Melania G. Mazzucco.