OSLOSKOLEN:  En videreutvikling av Osloskolen handler nå om å bygge videre på det vi er gode på, ikke om å innføre resultatlønn basert på en skrivebordsteori, skriver Guri Melby (V). Foto: NTB scanpix
OSLOSKOLEN: En videreutvikling av Osloskolen handler nå om å bygge videre på det vi er gode på, ikke om å innføre resultatlønn basert på en skrivebordsteori, skriver Guri Melby (V). Foto: NTB scanpix Vis mer

En skole for alle

Osloskolen skal gi alle elever like muligheter, og langt på vei har vi lyktes med det.

Meninger

Veien til et godt liv starter med en god skole. Oslo Venstre vil fortsette å levere politikk som målrettet jobber for å løfte de elevene som trenger det mest.

De fleste av oss er glade i den offentlige skolen. Mange av oss har gått der selv, har barn som går der i dag, og møter skolen i vårt daglige liv. Skolen er både lærested for elevene, arbeidsplass for lærerne og et samlingspunkt for lokalsamfunnet.

Selv har jeg jobbet som lærer i skolen og som lektor på lærerutdanningen i to ulike fylker. Derfor vet jeg også at den offentlige skolen er god på mye. Men én ting er den dårlig på, nemlig å utjevne sosiale forskjeller. De ulikhetene som er der når barna begynner på skolen, er i hovedsak fortsatt til stede når elevene er ferdige med grunnskolen.

Unntaket er Oslo.

I 2001 kom resultatene fra den såkalte Oslo-undersøkelsen, den største skoleundersøkelsen som noen gang er gjennomført i Norge. Den var en vekker for skolemyndighetene. Der kom det frem at nesten 40 prosent av elevene i 2. klasse lå under kritisk grense i lesing. Når man faller bakpå i lesekunnskapene så tidlig i skoleløpet er det åpenbart at dette vil forfølge elevene resten av utdanningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Venstre satt med skolebyråden i Oslo da resultatene kom, og Oslo-undersøkelsen var starten på en snuoperasjon som har vært med på forme den skolen vi har i dag. Vi satset på utdanning av skoleledere og fikk gjennomslag for et betydelig lærerløft. I tiden som har gått har vi kombinert tydelige rammer og klare læringsmål med en tillit til rektorene som har gitt den enkelte skole rom for å finne gode løsninger på de utfordringene de har hatt.

Oslo-undersøkelsen var den første av de senere ofte utskjelte testene i Osloskolen. Kanskje har kritikerne rett i at ikke alle testene som er blitt gjennomført har vært like nødvendige, men fra Venstres ståsted er ikke testene der først og fremst for at de beste skal få poengtert at de er best. De er der for at de elevene som sliter, de som ofte kan være usynlige i en travel skolehverdag, skal bli synliggjort. De er der for å være et verktøy våre mange gode lærere kan bruke i oppfølgingen av den enkelte elev.

Testene har ingen verdi som rangeringsverktøy for skoler eller lærere. Derfor vil ikke Venstre bruke verken Osloprøver, nasjonale prøver eller elevenes karakterer som grunnlag for å fastsette lærernes lønn. I dagens skole jobber lærere i team, og resultatene fra prøver og eksamener er først og fremst et redskap for å justere og tilpasse undervisningsopplegget. Det er slik vi bedrer undervisningen for elevene, vi mener derfor resultat- og prestasjonsbaserte lønninger for lærere er en dårlig idé. En videreutvikling av Osloskolen handler nå om å bygge videre på det vi er gode på, ikke om å innføre resultatlønn basert på en skrivebordsteori.

Selvsagt er ikke alt perfekt. Oslos neste skolebyråd må fortsette arbeidet for elevene som trenger det mest. Vi trenger målrettet leksehjelp til dem som trenger det, og noen steder trenger vi også målrettet foreldrehjelp. Vi trenger kvalifiserte og motiverte lærere, og da må også lærerne ha tid til å være lærer.

Osloskolen skal gi alle elever like muligheter, og langt på vei har vi lyktes med det. Vi skal løfte de med det dårligste utgangspunktet, samtidig som vi sørger for at også de sterkeste elevene får tilstrekkelige utfordringer. For Venstre er det dette som er en god skole; en skole der alle har mulighet til å lykkes.