En skole for alle

Å gå tilbake til en skole som var tilpasset industrisamfunnet, er ikke veien å gå, skriver kronikkforfatterne i sitt svar til Alfred Oftedal Telhaug.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I en kronikk i Dagbladet 13. august gir Alfred Oftedal Telhaug en kritikk av utformingen av dagens skole. Et hovedelement i kritikken er at skolen har sviktet i sin oppgave i å gi alle barn et godt opplæringstilbud. Vi har fått en skole hvor det blir hjemmets ressurser som avgjør om man lykkes eller ikke. Dagens skole er tilpasset samfunnets elite og «overklassens barn».

Skolen skal skape like muligheter. Telhaug mener at utviklingen har gått i motsatt retning. Som skolehistoriker burde Telhaug kjenne skolens fortid: den reproduserte sosiale ulikheter og var en institusjon for barn med den rette sosiale, kulturelle og økonomiske kapitalen. I dag har skolen opplagt sine svakheter, men det var i hvert fall ikke bedre før. Telhaug mener at dagens skole har for lite «kanontenkning» og «reseptive og reproduktive» elevaktiviteter. Han trekker fram elementer som var viktige og sentrale i skolen før. Men dette var altså en skole som i større grad enn dagens reproduserte ulikheter. Skolen har mest sannsynlig behov for noe nytt og ikke en tilbakevending til det gamle.

Erkjennelsen av at dagens skole fungerer bedre for barn av ressurssterke familier, er langt fra bare Telhaugs. Både den forrige og dagens regjering har pekt på dette problemet. Det er derfor stor politisk oppslutning om å gjøre noe med skolen, nettopp i et forsøk på å gjøre den mer inkluderende. Og, ikke minst, å sørge for at den gir alle elever det de trenger som deltakere i samfunnet og et framtidig arbeidsliv. Det skjer mye i skolen, som Telhaug selv nevner – som utvikling av leksehjelp-ordninger. Ifølge en kartlegging gjort av NTNU og SINTEF, hadde ti prosent av landets elever et leksehjelptilbud for seks år siden. Nå har mer enn halvparten av elevene tilgang til leksehjelp i sitt lokalmiljø. Leksehjelp er også satt på den politiske dagsorden.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer