Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

En skole for læring og mestring

For å snu den negative trenden og bedre lærerutdannings rykte, trenger vi innspill fra alle berørte aktører, i tillegg til sterkere politiske føringer og mer innsyn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DENNE UKEN HAR Utdanningsforbundet landsmøte i Loen. Forbundet er en viktig samfunnsaktør fordi det organiserer skolens viktigste ressurs - nemlig lærerne. Selv om vi strides om noe, er vi enige om at skolens viktigste oppgave er at eleven lærer og tilegner seg kunnskap. Når jeg besøker skoler over hele landet er det nettopp engasjerte og motiverte lærere jeg treffer. De har ett mål for øye, at alle elevene skal lære i trygge omgivelser.En god skole trenger kompetente lærere. Derfor må vi rekruttere de dyktige, og vi må sørge for å beholde dem og deres entusiasme og erfaring. For å klare dette, er det viktig at de får mulighet til å vedlikeholde og utvikle sin kompetanse.

JEG ØNSKER Å BIDRA til at lærerne har den personlige kompetansen som trengs, og at de får arbeide under slike vilkår at de får brukt sine evner til beste for elevene. Jeg fikk jeg et godt inntrykk av hvordan kompetanseutvikling kan styrke lærerne da jeg besøkte Høknes barne- og ungdomsskole skole i Namsos i vår. Som en del av besøket ble jeg plassert på skolebenken sammen med resten av delegasjonen for å lære matematikk. To lærere som tydelig kunne sitt fag og metode, geleidet oss gjennom matematiske utfordringer ved hjelp av terninger og kortstokk.De to matematikklærerne hadde vært på en samling sammen med et par lærere fra alle skolene i Namsos kommune. Der fikk de lære det nyeste innen pedagogikk av representanter fra Matematikksenteret i Trondheim. Etterpå dro de tilbake til hver sin skole for å bringe kunnskapen videre til sine kolleger. Dette er en effektiv og god måte å heve lærernes kompetanse på.

GJENNOM KUNNSKAPSLØFTET er det lagt til rette for kompetanseutvikling på flere måter. I årets budsjett er det bevilget 375 millioner kroner til dette formålet. Det har kommet kritikk av at midlene i 2006 ikke har nådd fram til lærerne. Informasjonen jeg har fått, forteller om ganske store forskjeller i kommunene. Noen steder har det vært meget godt samarbeid mellom skoleeier, skole og lærerne. Andre steder er bildet motsatt. Kommuner har prioritert kompetanseheving hos sine skoleledere høyest i første omgang. Noen har prioritert kompetanseutvikling som en del av virksomheten på egen skole, andre har sendt folk på kurs. Det viser seg at det ikke har vært like enkelt å finne institusjoner og fagfolk som kan samarbeide med kommuner og skoler. Samtidig har vi eksempler på hvordan kommuner og lærerutdanningsinstitusjoner har etablert et gjensidig fruktbart samarbeid.Jeg tar kritikken som er reist på alvor, og jeg vil derfor i forbindelse med tildeling for 2007 presisere enda tydeligere at de statlige pengene skal brukes til kompetanseutvikling hos lærerne. Jeg vil også at det skal rapporteres og evalueres om pengene brukes slik de er tenkt. Vi må dessuten understreke overfor våre universiteter og høyskoler at vi forventer at de skal bidra aktivt.

EN KOMPETENT LÆRER er den viktigste forutsetningen for en solid og meningsfull opplæring. God kvalitet i undervisningen reduserer behovet for tilpasset opplæring og spesialundervisning. God undervisning skaper et godt fellesskap for elevene, og et godt fellesskap kan være en fantastisk utviklingskraft for elever og lærere. Skolen skal være et sted der elevene får oppleve hvordan gleden ved mestring skaper motivasjon for ny innsats. Og hvordan opplevelsen av mestring skaper selvtillit.Tidligere trodde man at evner var en konstant størrelse som undervisningen måtte tilpasses til. I dag vet vi at evner er noe som utvikles gjennom kvalitativt gode opplæringstilbud. Og mens vi tidligere regnet med at elever med et dårlig utgangspunkt ikke ville ha særlig utbytte av opplæringen, vet vi nå at det er elever med et vanskelig utgangspunkt som har aller mest å tjene på god kvalitet i skolen. Forskning viser dessuten at det er en sammenheng mellom arbeidsmiljøet på en skole, undervisningen til lærerne og elevenes læring. Skoler hvor ledelsen har klare mål for arbeidet, lærere med høye forventinger til hverandres arbeid, samt motiverte elever, lykkes best. Det gjelder både faglig resultat og trivsel.

ETTER MIN MENING står en lærer i dag overfor en todelt oppgave. Læreren skal være en solid fagperson, som kjenner sitt fag og har det som grunnlag for sitt arbeid. Samtidig skal læreren også være en pådriver i elevenes læring gjennom å skape og holde oppe et læringstrykk. Læreren skal være lederen i klasserommet, med sin faglige autoritet. Men en god leder lytter også til dem han skal lede. Lærerens yrkesutøvelse skjer i samhandling med elevene, og lærernes arbeidssituasjon påvirkes av hvordan dette forholdet er. Lærerens gode intensjoner og ideer kan falle i grus dersom elevene ikke samarbeider med læreren. På den annen side er det like viktig at en lærer er åpen for ideer og innspill fra elevene både faglig og sosialt. Dette må gjenspeile seg i den grunnleggende lærerutdanningen. Selv om man tilegner seg mye kompetanse gjennom arbeidserfaring, er det viktig at lærerne er godt skodd før de begynner i jobben. Derfor er det nødvendig å legge vekt på allmennlærerutdanningen, som har fått hard medfart. I NOKUTs evaluering av utdanningen blir det blant annet pekt på manglende sammenheng mellom praksis, fagstudium, fagdidaktisk og pedagogisk teori. I tillegg nevnes dårlig samspill mellom teori og praksis, samt dårlig kommunikasjon mellom aktørene i utdanningen. Rapporten innebærer en grunnleggende kritikk av allmennlærerutdanningen, og den føyer seg inn i rekken av flere kritiske vurderinger som er gjort de senere årene.

AT ALLMENNLÆRERUTDANNINGEN stadig vekk blir utsatt for kritikk og negativ vurdering, får konsekvenser for både selvbilde og rekruttering. Derfor bør det også blant dagens lærere være stor interesse for at noe blir gjort. NOKUT-rapporten gir både et samlet bilde av situasjonen og en karakteristikk av hver enkelt høyskole. Hver enkelt høyskoles innsats er helt avgjørende for om vi lykkes i å gjøre allmennlærerutdanningen bedre, men det er tydelig at det også trengs innsats på mange områder og nivåer. For å snu den negative trenden og bedre lærerutdannings rykte, trenger vi innspill fra alle berørte aktører. Samtidig legitimerer lærerutdanningens særstilling behov for sterkere politiske føringer og mer innsyn enn på andre utdannings-områder. Kunnskapsdepartementet vil derfor i første omgang blant annet: pålegge hver institusjon å lage en oppfølgingsplan og å rapportere om gjennomføringen av denne. gjennomgå allmennlærerutdanningens nåværende struktur og rammer, i første rekke med tanke på eventuelt å formalisere krav om spesialisering av lærerkompetansen mot årstrinn og fag i grunnskolen. gi Nasjonalt råd for lærerutdanningen i oppgave å arrangere en årlig konferanse for lærerutdanningen.Vi trenger ikke bare et løft i skolen, det er også nødvendig med et løft for lærerutdanningen. Slik sikrer vi kompetansen for våre fremtidige lærere, som er utøverne av landets viktigste yrke.

Hele Norges coronakart