En slagmark for usynlige krefter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Han kom til grunnstensnedleggelsen fra New York ikledd lys gul dress bærende på en tom fiolinkasse, en mystisk fremmed, en Nagel som i Hamsuns Mysterier. Den anerkjente arkitekten Steven Holl har forårsaket forvirring, forargelse og begeistring siden han presenterte sine skisser til Hamsunsenteret i 1994. Bygget skulle være et nasjonalt og internasjonalt senter for Hamsunforskning. Mange lo, flere protesterte, mens et mindretall var åpen og nysgjerrig for Holls vidløftige fantasifoster. Den fjerde August i år, på 150-årsdagen for Knut Hamsuns fødsel, ble bygget offisielt åpnet av Kronprinsesse Mette-Marit. Etter femten års strid og debatt har folkemeningen på Hamarøy sakte, men sikkert snudd seg til senterets fordel. På åpningsdagen møtte nordlendingene fram i tusentall for å feire.

Den fremmede gulkledde har satt sine spor i bygda langt utover det svarte, skjeve tårnet, som fra nå av utgjør et unikt arkitektonisk landemerke, en ny identitetsreferanse for Hamarøy og øyas befolkning. Holl har trofast holdt fast ved sitt konsept for Hamsunsenteret, et konsept som er fundert i det natur- og kulturlandskap bygget er plassert i, og i Hamsuns personlighet og diktning.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer