«En slags sportshybrid av Holmgang, Harde fakta og TV2 hjelper deg»

Gretne tv-anmeldere prøver å bli kloke på TV2s Premier League-studio.

GULLGRUVE: TV2 har betalt i dyre dommer for å sende Premier League i Norge. Jan-Henrik Børslid leder sendingene, som Robinson og Farmen har fulgt med argusøyne. Foto: NTB Scanpix.
GULLGRUVE: TV2 har betalt i dyre dommer for å sende Premier League i Norge. Jan-Henrik Børslid leder sendingene, som Robinson og Farmen har fulgt med argusøyne. Foto: NTB Scanpix.Vis mer
Meninger

Vi har endelig kommet til den tiden av året der selv Robinson og Farmen ser seg nødt til å benytte seg av et jevnlig og betalt fjernsynstilbud. Men hvor bra er Premier League-sendingene fra TV2 egentlig? Foran høstens første søndag med kvalitetsfotball fra England har de to gamle krokene lagt ekstra vekt på hvilken hatt de har på hodet, for nå er det anmelderhatten som skal tas i bruk. Supporterhatten må pent vente på tur når våre to TV-anmeldere bruker lupen på TV2s Premier League-sendinger.

Studio ruller opp med gjester og fanfarer, og for en gangs skyld har Robinson mye pent å si: «Dette var sterke prestasjoner, vil jeg mene! Tonefallet er det ingenting å si på, og diksjonen er klar som vann. Man får med seg hver eneste uinteressante setning med øredøvende tydelighet. Hvis dette er representativt for hvordan dagens kamp mellom Chelsea og Hull vil utspille seg, kommer vi til å få se nydelig pasningsspill i nitti minutter uten at en eneste spiller vil lukte på målsjanse.»

«Spillet i kulissene som har ført til fotballrettighetene har skapt en krig i mediebransjen som savner sidestykke i norsk fotballrettighetslisenshistorie. Dermed er det naturlig at man kaster penger etter studiosendingene for å skape et produkt massene kan omfavne med kjærlighet», doserer Farmen under åpningsminuttene. «Hvor godt de har lyktes er definitivt oppe til diskusjon. De er i alle fall tunge på popkulturelle referanser som Batman og Robin. Man kan nesten si at de har lagt seg på en Hollywood-linje hva publikumsfrieri angår.»

«Ja, TV2 har skaffet seg mange fiender gjennom sin aggressive linje hva sportsrettigheter angår», fortsetter Robinson i samme spor, «det skulle vært spennende å høre om det betaler seg i lengden. Datagrafikken de benytter kan umulig være av det billige slaget, tror du vi snakker utgifter i klasse med innkjøp av skjorter til studio?»

Petter Myhre kan fortelle om Mourinhos ekte følelser for Chelsea. Det kan man knapt beskylde TV-kanalens utsendte menn i dress for å ha. De har sannsynligvis bare følelser for Blackpool, Borussia Dortmund og Universidad de Chile, er Farmens kjappe reaksjon på Myhres uttalelser. «Og kanskje barna sine når de er snille», legger han til etter å ha fått tenkt seg om.

I motsetning til de mer eller mindre distingverte herrene i studio, har kommentatoren et av de mer monotone tonefallene de to gamle livsnyterne har hatt den noe delte glede å oppleve. Siden det fortsatt er tidlig i kampen tar Robinson seg tid til å sende en tekstmelding, i den naive tro at kommentatoren nødvendigvis hever stemmen ved viktige situasjoner.

To minutter seinere har Chelsea fått straffe, og den vanligvis fjellstø Frank Lampard har misset den, helt uten at nevnte kommentator kan ha funnet disse trivialitetene relevante nok til å kvalifisere til et høyrøstet «Varsko!»

Farmen begynner å irritere seg. «Hvordan er det mulig å gå glipp av et straffespark i en kamp man vier så godt som hele sin oppmerksomhet når vi skriver 2013? Har vi noen gang trengt regjeringsskifte, må det være nå.»

Nytt av i år er et konsept der tre ukjente folk i studio debatterer norsk tipping og spillmonopol med en enda mer ukjent fyr via satellitt. «Hva er dette for noe?» Robinson rister på hodet. «En slags sportshybrid mellom «Holmgang», «Harde fakta» og «TV2 hjelper deg»? Metadebatt om spillkonsesjoner og spillegalskap, moralisme og kynisme blandet sammen i et eget lite «Hele studio baker»?»

Det skal imidlertid nevnes at mannen på sattelittelefon, hvis identitet virker å være en slags post-WWII-enigma, utviser et forbilledlig engasjement under hele debatten. «Norsk Tipping og idrettspolitikk.» Farmen sukker mens han skjenker seg et glass krystallisert vann. «Hvordan og hvorfor har dette relevans til Premier League? Det kan man sette seg ned og lure på i en god time, minst. Er det underholdning forkledd som samfunnsanalyse eller samfunnsanalyse forkledd i dress?»

Mens Farmen bare er oppgitt, har Robinson rukket å bli direkte rasende under innslaget. «Jeg har ikke betalt for å høre på sure trøndere stå og skrike om knapper og glansbilder-sportspolitikk!» skriker han. «Jeg har betalt for å se Suarez kaste bananer inn i det lengste hjørnet til Tim Howard som svarer med en Tourettes-tirade av ukvemsord om hans latinske juksegener! Her er det bare én god løsning, og det er sumerisk henrettelse av de ansvarlige.»

«Det er virkelig mystisk,» konstaterer Farmen. «Med de summene de har lagt ut er TV2 avhengige av at alt, så vel kamper som intervjuer, spilleroverganger og generell interaksjon i fotballøyemed skal være spennende. Dermed skaper de naturlig nok sitt eget narrativ med dramaturgiske grep og skreddersydde karakterer. Helter, skurker, underdogs og så videre, helt etter boka. Hvorfor ødelegger man da for seg selv med innslag som det foregående? Man kan mistenke at dette er noe TV2 har måttet si ja til for å sikre konsesjonen.»

«Jeg tror du har rett», nikker Robinson, «for man er bare en matchvinnende pakistaner i siste sekund fra at dette kunne vært et bestillingsmanus av Ulrik Imtiaz Rolfsen.»

«Jeg liker hvordan kommentatorene uavbrutt messer om hvor godt spillet er, hvor underholdende det er, slik at bekymrede betalende TV-tittere får en jevn strøm av bekreftelse på at de kjøper et godt produkt og ikke bør si opp abonnementet.»

Farmen lar seg jevnlig imponere av kommersiell kynisme. «Kanskje NRK kunne lært noe av TV2 på dette området? Om man hadde hyret inn Alsaker og Myhre til Erobreren og fått dem til å kontinuerlig påpeke hvor bra drama det var, skal du se kritikken hadde uteblitt!»

«Jeg slutter for øvrig aldri å la meg imponere av fotballeksperten Petter Myhre», konstaterer Robinson. Jeg kunne hørt på innsiktsfulle kommentarer som «Skuddbeina er en av grunnene til at han scorer så mye mål» fra mandag til søndag.» Farmen sier seg enig. «Bra, Myhre! Hold det enkelt for de primitive menneskene som ser på. Floskler, potetgull og fotball. Dette dufter av god investering.»

«En godt informert Morten Langli påpeker at Hull-keeperen er godt informert om at Frank Lampard pleier å variere hvor han setter straffene sine. Bra research av Langli så vel som Hulls keeper», synes Robinson. Samtidig bestemmer Farmen seg for å ta et plutselig oppgjør med sportsuniversets bruk av floskler: «Ståle Solbakken kan fortelle oss om «målkongen» Frank Lampard. Frankie burde ta seg en telefon til «sponsorguru» Jacob Lund, som vi jo alle vet er flink til å utnytte sportsutøveres markedsverdi. Så fremt de ikke er «urokråker», da.»

«Hør på Alsaker snakke om Lampard!» galer Farmen. ««204 scoringer? Ja, det er vel noe sånt? Jeg tror kanskje det?» Researchen sin kan han faen meg gjøre selv. Du vet hvor opptatt jeg er med å pusse båten, Robinson?»

Kampen mellom Chelsea og Hull endte 2—0 til hjemmelaget, uten at verken Robinson eller Farmen lot seg engasjere nevneverdig av dette.

ÅPNINGSRUNDE: Chelsea og Hull møtte hverandre i sesongens første runde av Premier League. Foto: NTB Scanpix.
ÅPNINGSRUNDE: Chelsea og Hull møtte hverandre i sesongens første runde av Premier League. Foto: NTB Scanpix. Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.