KLAUS HAGERUP er et menneske man forbinder med raushet og vennlighet. Her blir han intervjuet av Dagbladet i 2003. Foto: Tom Martinsen / Dagbladet
KLAUS HAGERUP er et menneske man forbinder med raushet og vennlighet. Her blir han intervjuet av Dagbladet i 2003. Foto: Tom Martinsen / DagbladetVis mer

En smilende livskunstner

Klaus Hagerup (1946-2018) avsluttet karrieren med Brages hederspris.

Kommentar

Da Klaus Hagerup nylig ble tildelt Brages hederspris, utløste det stor jubel fra lesere og kolleger fra hele landet. Men selv kunne han dessverre ikke være til stede. Han var allerede for syk til å reise fra Fredrikstad til Oslo for å ta imot hederen. I dag døde han, 72 år gammel.

Prisen fikk han på senga, av døtrene Hilde og Hanne, som kjørte statuetten og blomsterbuketter ned fra hovedstaden, sammen med en delegasjon. fra forlaget, med William Nygaard i spissen. Det var godt han fikk anledning til å feire denne anerkjennelsen.

Komisk talent

Å treffe Klaus Hagerup var alltid en glede. Smilet og latteren satt løst, han var full av den humoren som også preget ham som kunstner. Komedien har ligget Klaus Hagerups hjerte nær, både når han skrev for teater og for ungdom. Og som skuespiller, hvem kan glemme hans fabelaktige rolle som undertøyselger i Vibeke Løkkebergs film «Løperjenten»?

Klaus Hagerup var medlem av en av de mest aktive og sagnomsuste dikterfamiliene i Norge. Han var sønnen til lyrikeren Inger Hagerup og Anders Hagerup, som skrev barnebøker. Han er far til barnebokforfatterne Hilde og Hanne. Dessuten broren til dikteren Helge Hagerup, også med mange forfatterbarn. Familien hadde hytte i Søndeled, der flere kunstnerfamilier holdt til, blant dem familien Armand med sine skuespillerdøtre. Georg Johannesen kom etter hvert. Ikke langt unna bodde Aksel Sandemose i Kjørkelvik.

Debuterte i Dagbladet

Klaus sa at han som ung mente det var nok diktere i verden og at han heller ville finne på noe annet å gjøre. Like fullt slo han til med et dikt i Dagbladet i 1963, «Komponisten». Han var 16 år og hadde flere dikt på trykk i tida som fulgte. I 1969 debuterte han med samlingen «Slik tenker jeg på dere».

Hagerup vokste opp på Haugerud på Oslo østkant, og var politisk dypt engasjert. Slik sett var han en typisk representant for den forfattergenerasjonen som var ung på 1960-tallet. I disse turbulente åra var han med på å bygge opp den radikale, marxist-leninistiske bevegelsen på venstresida sammen med folk som Tron Øgrim og Pål Steigan.

Politisk teater

Men først og fremst jobbet han med teater. Etter å ha fullført Statens Teaterskole var han knyttet til Den Nationale Scene og Nationaltheatret på slutten av 2960-tallet. Både som dramatiker, skuespiller og instruktør brukte han ofte scenen som utgangspunkt for politisk engasjement, ikke minst på Hålogaland Teater som han var med på å bygge opp fra 1971 til 1973. Mer og mer jobbet han bak kulissene. Som han skriver i en selvbiografisk skisse:

«Jeg hadde sett for meg roller som Romeo, Hamlet og Peer Gynt. Det var det dessverre ingen andre som hadde, og rollene jeg spilte var ofte komiske og ikke plagsomt kloke småskurker

Boka om moren

I 1988 utga Klaus Hagerup «Alt er så nær meg», en bok om Inger Hagerup. En nydelig hyllest til mor fra sønn, fylt med lengsel og hengivenhet. Boka skildrer et sterkt følelsesmenneske og en stor poet, med åpenhet og livsglede. Boka er kommet i flere utgaver og er fortsatt i handelen.

Det er også Klaus Hagerups populære serie om Markus. Den første kom i 1994 og het «Markus og Diana», fulgt av ytterligere fem bøker. Her slår Hagerups humor ut i full blomst. Det gjør den også i historiene om Magnus Wormdal, pensjonist og seniorhumorist.

Gjennom åra skrev Klaus også en lang rekke visetekster. Lista over plateutgivelser der han bidrar, er eviglang, og inkluderer artister som Sverre Kjelsberg, Marie Bergman, Ole Paus, Alf Cranner, Kirsten Bråten Berg og Jonas Fjeld.

Gleden av å skrive

Han skrev en rekke barne- og ungdomsbøker, men regnet seg ikke som en utpreget barnebokforfatter. «Mange av bøkene mine handler om tolv, trettenåringer, er de ikke skrevet med tanke på unge lesere. De er faktisk ikke skrevet med tanke på noen lesere i det hele tatt. De er skrevet med tanke på de personene jeg har skrevet om, og i gleden av å skrive om dem,» var Klaus’ egen underfundige kommentar.

Sammen med kona Bibbi utga han i 2005 «Svarte haner og ville griser – en mat og vinreise i Chianti», full av kjærlighet til Italia og det gode livet. I kveld går tankene til Bibbi, og til døtrene Hilde og Hanne. Klaus likte å leve, det hadde han felles med sin mor. For noen få år siden så jeg ham lese opp begge de to barnediktbøkene til Inger, «Så rart» og «Lille Persille», med sterk innlevelse. Som han sa, arbeidet med «Alt er så nær meg», førte ham ikke bare nærmere moren, men også sin egen barndom.

Alt er så nær meg

denne velsignede dag.

Svaberget ligger

åpent med rolige drag.

Havbrisen vugger

vennlig den duftende tang.

Alt er så nær meg

ennå en lykkelig gang.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.