En snodig drøm

Man drømmer så mangt etter tunge måltider. Hva det skyldes, kan sikkert medisinmenn og (under)bevissthetsforskere redegjøre for, men det er ikke poenget her. Poenget er at jeg nylig drømte om fakkeltog.

Temaet for drømmen (fakkeltog) er naturligvis like enkelt å forklare som årsaken (tungt måltid, etc.). Men dette var likevel ikke noe fakkeltog mot rasisme, det var derimot et fakkeltog mot sel- og hvalfangst. Med tusenvis av fakler i et bølgende flammeteppe beveget toget seg mot Stortinget, og midt i, lett gjenkjennelig i selskinnsdress, gikk stortingsrepresentant Steinar Bastesen, Kystpartiet.

  • Dette slo meg som svært pussig, og siden jeg plutselig befant meg rett ved siden av Bastesen - vi vet alle hvordan sånt ordner seg aldeles friksjonsfritt i drømme - spurte jeg om hvordan han, av alle, kunne delta i en demonstrasjon mot sel- og hvalfangst. «Selve velgergrunnlaget Deres, Bastesen,» sa jeg, «består jo av sel- og hvalfangsttilhengere. Hvordan skal dette gå?»

«Usann propaganda,» feide Bastesen meg av. «Mediene og våre motstandere har på helt feilaktig grunnlag skapt et inntrykk av at vi i Kystpartiet er mot sel og hval. Men det er vi slett ikke, vi vil bare at selen og hvalen skal holde seg der den hører hjemme, og ikke ta fisken fra norske fiskere. Det er bare sel og hval som tar fisk fra oss nordmenn i våre egne farvann, som vi jakter på, nærmest i selvforsvar.» Så gikk han videre og ble borte i mengden.

  • Etter dette skjedde det som ofte skjer den som drømmer: Jeg drømte at jeg våknet. Det var langt på natt, og jeg ble liggende halvvåken en god stund og tenke på denne snodige drømmen. Jeg visste at den minnet meg om ett eller annet, kanskje noe annet jeg hadde drømt, men jeg var for trøtt til å tenke klart. Etter litt må jeg ha sovnet igjen, for da jeg våknet på ordentlig, var det grålysning og på tide å stå opp til nok en dag i det nye Norge der alle er mot rasisme og vi endelig har løst ett av historiens uhyggeligste problemer på best tenkelig måte: Alle er mot rasisme enten de er rasister eller ei.
  • Hval og sel, derimot, har det verre. Men de vet i det minste hvem som er fienden.