Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

En solid og særpreget andreplate

Maya Vik viser god smak og gode instinkter.

Foto: Oslo Records
Foto: Oslo Records Vis mer

ALBUM: Da det tidligere i sommer ble kjent at Maya Vik ga seg som bassist i Montée, var det ingen stor overraskelse — hun hadde tross alt sitt andre soloalbum like rundt hjørnet.

Etter halvannet tiår i ulike bandkonstellasjoner står hun nå helt og holdent på egne ben, og det er ingen dum ting.

God smak
Maya Vik har nemlig god smak og gode instinkter, i tillegg til musikalitet og en lys og luftig stemme som kler lydbildet hennes godt.

Som forgjengeren hviler «Bummer Gun» tungt på sløy, sterkt 80-tallsflørtende elektronisk funk, men i låter som «On It (Kapow!)», tittelsporet og det Annie-luktende «Be For Me»-refrenget kjører hun opp elektropopgiret et hakk, med stor suksess.

Urbane elementer
«Pictures» sakker derimot tempoet med en deilig slepende, monoton hiphop-beat som sklir naturlig inn i lydbildet, men den søvnige synthen og vokalmelodien klarer dessverre ikke å gi låta helt det fokuset den trenger.

Det er mange impulser å spore her, flere enn sist, men selv om dette fører til en plate som svinger innom litt ulike steder, ligger styrken nettopp i produksjonenes grep om sjangerkarakteristiske virkemidler.

Det gjør «Bummer Gun» til en solid og særpreget plate.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media