DEBATT

Miljø:

En søppelløs framtid?

Når bioplast havner i havet, blir den næring for fisk – som seinere blir til menneskemat. Slik kan vi bevare næringsstoffene og utnytte det naturlige kretsløpet.

NY TEKNOLOGI: Bioplasten som blir fiskemat er et eksempel på et bioøkonomisk kretsløp. Teknologien åpner for en ny, bærekraftig økonomisk utvikling, som vil få planeten tilbake på rett kjøl, skriver innsenderen. Foto: NTB Scanpix
NY TEKNOLOGI: Bioplasten som blir fiskemat er et eksempel på et bioøkonomisk kretsløp. Teknologien åpner for en ny, bærekraftig økonomisk utvikling, som vil få planeten tilbake på rett kjøl, skriver innsenderen. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Plast i havet flimrer mot meg i en video på Facebook. Det har vært mange slike i det siste. Ofte viser filmene løsninger på hvordan vi skal få plasten opp fra havet og gjøre det rent igjen. Vi har skjønt at plast i havet allerede er et stort problem, men hva gjør vi for å forhindre at vi fortsetter å kaste plast ut i havet? Vi kan jo ikke bare fiske plast i all evighet.

Hadde det ikke vært flott om det vi kastet bare forsvant? Om det for eksempel løste seg opp til næring for livet i havet?

Foreløpig er dette teknologi som ligger litt inn i framtida – men ikke spesielt langt! Det finnes for eksempel allerede spiselig bioplast som også forsvinner i havet. Dette er et eksempel på bioøkonomi i praksis.

Bioøkonomi, smak på ordet. Hva betyr det egentlig? Det samme spørsmålet satt jeg forvirret og tenkte på da jeg først begynte å undersøke ordet. De fleste jeg spør «hva er bioøkonomi?» trekker litt på skuldrene og sier «tja».

Man kan definere bioøkonomi slik: bioøkonomi er en økonomi basert på ressurser fra jord, skog og hav. Målet er å gi verden sunn mat, bedre helse, fornybar energi og bærekraftig vekst. Kanskje det motsatte av «oljeøkonomien».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer