NY TEKNOLOGI: Bioplasten som blir fiskemat er et eksempel på et bioøkonomisk kretsløp. Teknologien åpner for en ny, bærekraftig økonomisk utvikling, som vil få planeten tilbake på rett kjøl, skriver innsenderen. Foto: NTB Scanpix
NY TEKNOLOGI: Bioplasten som blir fiskemat er et eksempel på et bioøkonomisk kretsløp. Teknologien åpner for en ny, bærekraftig økonomisk utvikling, som vil få planeten tilbake på rett kjøl, skriver innsenderen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Miljø:

En søppelløs framtid?

Når bioplast havner i havet, blir den næring for fisk – som seinere blir til menneskemat. Slik kan vi bevare næringsstoffene og utnytte det naturlige kretsløpet.

Meninger

Plast i havet flimrer mot meg i en video på Facebook. Det har vært mange slike i det siste. Ofte viser filmene løsninger på hvordan vi skal få plasten opp fra havet og gjøre det rent igjen. Vi har skjønt at plast i havet allerede er et stort problem, men hva gjør vi for å forhindre at vi fortsetter å kaste plast ut i havet? Vi kan jo ikke bare fiske plast i all evighet.

Hadde det ikke vært flott om det vi kastet bare forsvant? Om det for eksempel løste seg opp til næring for livet i havet?

Iselin H. Wood.
Iselin H. Wood. Vis mer

Foreløpig er dette teknologi som ligger litt inn i framtida – men ikke spesielt langt! Det finnes for eksempel allerede spiselig bioplast som også forsvinner i havet. Dette er et eksempel på bioøkonomi i praksis.

Bioøkonomi, smak på ordet. Hva betyr det egentlig? Det samme spørsmålet satt jeg forvirret og tenkte på da jeg først begynte å undersøke ordet. De fleste jeg spør «hva er bioøkonomi?» trekker litt på skuldrene og sier «tja».

Man kan definere bioøkonomi slik: bioøkonomi er en økonomi basert på ressurser fra jord, skog og hav. Målet er å gi verden sunn mat, bedre helse, fornybar energi og bærekraftig vekst. Kanskje det motsatte av «oljeøkonomien».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bioplasten som blir fiskemat er et eksempel på et bioøkonomisk kretsløp. «Plasten» er framstilt av biologisk, fornybart materiale. Når den havner i havet, blir den næring for fisk – som seinere kan bli til menneskemat. På denne måten får vi bevart næringsstoffene og utnyttet det naturlige kretsløpet.

Kretsløpstanken – at vi kan bruke biologiske materialer i kretsløp – er en viktig side ved bioøkonomien. I stedet for å framstille plast av olje, som vil brukes opp til slutt, kan vi framstille bioplast – som vi kan dyrke mer av. En bioplastpose kan lages av mais, vokst fram på en sesong. Der oljeproduktene blir skadelige fremmedelementer i økosystemet, kan biologiske produkter tas inn i kretsløpet.

Det skjer mye innen moderne bioøkonomi allerede; i India har det blant annet blitt utviklet skjeer og gafler som du kan spise eller kaste etter bruk. Motebransjen har også begynt å tenke nytt, for eksempel gjennom å bruke ull etter produksjon som ellers ville blitt kastet.

Det finnes selskap som sorterer kaffegrut og bruker det til næring for planter, produksjon av såpe osv. Biovokspapir i stedet for plastfolie er enda et eksempel. I tillegg til å bekjempe forsøplingsproblemer, er disse ressursene fornybare og bærekraftige. Vi får muligheten til å omstille økonomi og verdiskaping i en retning som er bedre for planeten vår, og kan benyttes for all framtid.

Sakte, men sikkert begynner samfunnet å få øynene opp for bioøkonomien og mulighetene i den. Vi ser flere initiativer som jobber for å fremme livsvitenskap, for eksempel The Life Science Cluster. Vi ser laboratorier, som ShareLab, der biotek-entreprenører sammen skaper selskaper og vekst. Bioøkonomien er her nå, ikke bare en mulighet i framtida.

Bioøkonomien åpner for en ny, bærekraftig økonomisk utvikling, som vil få planeten tilbake på rett kjøl. Vi må satse på disse initiativene hvis Norge skal klare seg etter oljeøkonomiens fall!