En sørgelig ungdomshistorie

Ellen Iris Lindvåg debuterte i fjor med en roman om oppvekst i særegent sektmiljø, der moren, Sol, var påtrengende nærværende og krevende, vaktmesterfaren fjern og gudhengiven.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

De var to søstre, den ene, Erna, oppsetsig og opprørsk, drar sin vei da Irene er 10 år. Nå er Irene 17, Erna er på folkehøyskole, og vil ha besøk av Irene, da Sol er på sinnssykehus, på rekreasjon, som faren kaller det. Søstrene har bruk for hverandre, men de klarer ikke å åpne seg for hverandre.

Ensom

Irene føler seg ensom. Ikke når hun søsteren, barndomsvenninnen, Tiril, og hennes omsorgsfulle mor, Tone, alle er kommet på avstand. Tilbake blir en hjelpeløs omsorg for moren, og en stor ensomhetsfølelse, en forpliktelse overfor moren som hun ikke vet hvor hun skal plassere. «De gjorde et barn fortred», og vet ikke hva de skal gjøre med det. Nå går hun på skole, og hun klarer seg psykisk dårlig. Det er ikke den første inngående beskrivelse av et ungpikesinn og en ungpikekropp i norsk litteratur, men sjelden har en leser opplevd en slik hjelpeløshet.

Hun får en skolevenninne, som prøver å få henne med i en ungdomsgjeng. Hun gjør sine seksuelle erfaringer, som hun etterhånden utvider, men ikke riktig klarer å holde styr på. Hun nekter å være russ som de andre - heller ikke Trill som er kristenruss får tak på henne. Hun vet overhodet ikke hva hun vil når skolen er slutt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer